Leserinnlegg:

«Eldrerasisme»

Illustrasjonsfoto:   Foto: Hartmut Schwarzbach/Scanpix

Dette må da være en fobi eller en tillært «rasistisk» holdning som isolerer fullt oppegående gamle som mindreverdige individer, på linje med andre offer for rasisme og isolering.

Randi M. Sandberg
Meninger

I sunnmørs-alpene utspiller denne scenen seg ikke så veldig sjeldent:

En flott gjeng, vanligvis i 30–40 års alderen, med alt teknisk utstyr og kompetanse intakt, strever seg opp de steile, og ofte glatte partiene mot tindetoppen. Underveis blir de forbigått av en gamling med nikkers og anorakk, en ensom alpinist som ikke bryr seg om årets modell i alpinmote.

Han hilser og smiler og sier noen oppmuntrende ord før han passerer dem lekende lett. De måper! En i følget sier: «Han bor like borti der jeg bor, han er over 85 år og har rått med krefter. En spreking, har alltid vært det. Det er flere av dem her i bygda. De har muskler altså!»


Gunhild fyller 107 år:

— Eg er ikkje gamal, eg er berre litt eldre

Den spreke dama på Stranda, Gunhild Lyse, er i dag blant dei eldste i Norge.


Eldrefobi i opptreningssenter?

I et opptreningssenter sitter en blandet gruppe av pasienter ved to langbord i spisesalen. Ved mindre bord er det spontant dannede aldersgrupperinger. 40–50 års gjengen blander seg ikke med ungdommen, og er direkte avvisende mot eldre av begge kjønn, som vil delta i kollektivsamtalen.

Turarrangement blir også oppdelt av personalet i grupper med antatte felles ferdigheter, og de som er for spreke til å matche de gamle og syke, må som alpinistene dra på tur alene. Det finnes ett unntak. Røykerne finner alltid hverandre på tildelt plass.


Kommunedirektør Astrid Eidsvik:

Vil kutte 45 omsorgsplassar – desse sjukeheimane og omsorgssentera kan bli ramma

Eidsvik vil kutte 45 omsorgsplasser, men ha noko fleire langtidsplassar og styrke heimetenestene. Målet er å få økonomien sunnare.


Rådgivning fra eldre, ja, men eldrefobi privat?

Mange yngre sliter med relasjonsproblemer, og trenger privat hjelp og veiledning. De får gjerne høre om, og tar kontakt med en eldre person med erfaringer og råd, både i enkeltvis konsultasjoner og i grupper. Gruppemedlemmene blir glad i sin rådgiver, og møtes ofte ukentlig. Hvorfor er han/hun kun aktuell i denne ene rollen? Slike hjelpere blir ofte svært ensomme. Hvorfor kan man kun treffes hos den eldre, og ikke noe annet sted?

Scene fra Hurtigruta:

En ungdommelig gammel kvinne nyter soloppgangen alene på øverste dekk. En 50-åring som kom på om natten, tar kontakt og er ivrig etter å få en turkamerat på resten av reisen. En hyggelig og interessant konversasjon finner sted til gjensidig glede. Den yngre som allerede har fortalt mye om både sitt yrke og familieliv, spør så hva den eldre arbeider med.

«Jeg er pensjonist fra yrket, men er fremdeles naturfotograf.»

«Pensjonist? Du? det ville jeg aldri ha trodd. Hvor gammel er du da?»

«Nærmere åtti».

«Du tuller».

«Nei, det er faktisk sant».

Den yngre reiser seg plutselig og setter seg på motsatt side av det store dekket. Resten av turen skotter hun litt flau bort på den gamle om de skulle se hverandre.

Alt dette er sanne historier, og det kunne blitt mange flere. Den spreke alpinisten må fortsatt være ensom i fjellet og hjemme. Familie og tidligere jevngamle venner dør ut, så man har valget om å være sosial og bli hyggelig avvist, eller å akseptere en tilværelse i eget selskap uten levende stimulerende samtaler og aktiviteter.

Kvaliteten på Opptreningssentre kunne vært bedret for mange eldre, dersom den gamle, med kanskje mer ressurser enn de yngre, ikke ble stuet bort i gamlehjems-kroken (med dem som virkelig ikke kan følge med lenger), men heller fikk utfordringer som beviste hvor oppegående og nyttig en alderspensjonist kan være.


Undersøkelse: Nær fire av ti har følt seg ensomme under koronakrisen

37 prosent har følt seg ensomme under koronakrisen, ifølge en ny undersøkelse. Blant dem med lavest inntekt har 52 prosent følt seg ensomme.


Hvorfor får den yngre kalde føtter og stikker av ved å høre et alderstall fra en som allerede er godtatt som jevnbyrdig?

Dette må da være en fobi eller en tillært «rasistisk» holdning som isolerer fullt oppegående gamle som mindreverdige individer, på linje med andre offer for rasisme og isolering. Enten det er «litt diskriminert, oversett, skydd eller forfulgt» med klare grenser mellom aksepterte og uaksepterte. Kjenn din plass, eller bli utstøtt.

Trist for samfunnet som kunne hatt bruk for alle disse gamlingens erfaring og ressurser. Et samfunn som forakter sine gamle er et samfunn i forfall.

Hvordan snur man en slik trend som det postmoderne samfunnet har skapt?


Høie ber sykehjem åpne for mer besøk

Ved enkelte sykehjem har besøksforbudet vært praktisert for strengt, mener helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Nå kommer en ny veileder.



Leserinnlegg:

«Bryt ensomheten i isoleringens tid»

De som allerede er ensomme kan bli enda mer isolert fra fellesskapet.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!