Illustrasjon.   Foto: Gorm Kallestad

Kronikk:

«Mission impossible» – det umulige oppdraget

– Landets politimestere er tildelt et umulig oppdrag, hevder forbundsleder Marit Ellingsen i denne kronikken.

Uten tilstrekkelig økonomiske rammer blir det umulig å nå målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere og samtidig opprettholde forsvarlig drift av politidistriktene.

Forbundsleder: Marit Ellingsen er forbundsleder, Norges Politilederlag i Parat. 

23. juni leverte regjeringen Politimeldingen – et politi for fremtiden. Den ble presentert på Kripos av statsminister Erna Solberg og justisminister Monica Mæland. Den inneholder en liste med 43 tiltak som de vil at politiet skal gjennomføre, hvor målet om 2 politiutdannede per 1000 innbyggere innen 2020 er et av de viktigste.


Sp vil ha med Frp på opprør mot politireformen

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler opprør når politimeldingen behandles i Stortinget. Han vil få med seg Frp, men det kan vise seg å bli vanskelig.


Vi har ventet lenge på denne stortingsmeldingen. Når den endelig blir lagt fram, er det uten garantier om at det følger med midler til å finansiere tiltakene som blir presentert.

Mitt umiddelbare spørsmål er om politiet blir satt i stand til å gjennomføre det regjeringen vil, eller om dette blir stående som en ønskedrøm som vanskelig vil la seg realisere?

Målet om 2 politiutdannede per 1000 innbyggere innen 2020 ble lansert i 2008 av Politidirektoratet. Et samlet storting har støttet opp om ambisjonen, og målet har vært styrende for tildeling av ressurser til politiet det siste tiåret.

Hendelsene 22.7.11, hvor politiet ble beskrevet som svakt rustet, organisert og ledet, har gitt økt oppmerksomhet om å gi politiet bedre rammer for å levere på samfunnsoppdraget.


Leserinnlegg:

«Gårsdagens løsninger hjelper ikke dagens politi»

Senterpartiet er en iherdig forsvarer av flest mulig kontorer i politi- og lensmannsetaten, så også i Jenny Klinges innlegg i Sunnmørsposten 14. juli.


Siden 2013 har bemanningen i politiet økt med 2500 årsverk, og politiet har i dag rundt 17 500 årsverk. Dette er en økning fra 1,71 i 2013 til 1,94 polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2019.

At regjeringen nok en gang løfter betydningen av økt politibemanning, er i utgangspunktet en gladsak for politidistriktene. Det er et stort behov for flere patruljer, etterforskere og forebyggere, og aktuelle politiutdannede står i kø for å søke jobbene.

Umulig oppdrag

Så hva gjør dette oppdraget så vanskelig å utføre?

Svaret er, som justisminister Monica Mæland presiserte, det følger ikke penger med tiltakene, dette gjelder også ansettelsen av flere polititjenestemenn.

Eventuelle midler til de ulike tiltakene må bevilges over statsbudsjettet. Foreløpige signaler er ikke økt midler og større handlingsrom, men heller et enda strammere budsjett for 2021 enn for 2020.

Politimesterne må derfor finne pengene innenfor tildelt budsjettet. I 2020 er det riktignok tildelt midler for å ansette i henhold til tildeling av stillinger, men samtidig er budsjettet strammet inn på andre områder.


Noe av årsaken til politidistriktenes økonomiske utfordringer skyldes konsekvensene av nærpolitireformen og avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen).

Virkningen av regjeringens ABE-reform de siste sju årene har ført til en vesentlig reduksjon av det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene.

Politireformen har ført til mer profesjonalisering. Det er høyere krav til beredskap, bedre kvalitet i etterforskningen, og mer tid og ressurser går til trening og opplæring. Videre har den ført til en konsentrasjon av funksjoner og tjenester på mer sentrale steder i distriktene, noe som har ført til økte utgifter til eiendom.

Politiet har fått en stork økning i budsjettene de siste årene, men dette har ikke vært frie midler. Økningen har vært bundet til mange øremerkede tiltak, blant annet målet om økt politibemanning.

Tildelt budsjettramme må overholdes

Det ensidige søkelyset på å nå målet om 2 per 1000 i 2020 vil føre til store økonomiske problemer for politidistriktene i 2021. Videre vil det få utilsiktede og uønskede effekter som kan føre til at politiets evne til å levere på det totale samfunnsoppdraget blir svekket.

Vakansene balanserer budsjettet

Selv om det ansettes nye politibetjenter sent i kalenderåret 2020, vil de får en helårsvirkning i 2021.

Gjennom flere år har politidistriktene fått budsjettet i havn ved å ha ledighet i tildelte politistillinger og øvrige vakanser.

Flere av politiets oppgaver er hendelsesstyrt, og det er vanskelig å planlegge i henhold til budsjetteringsprosessene. Ved alvorlige hendelser er det behov for å sette inn ekstra innsats, og det krever ekstra ressurser.

Behov for nye biler, større kontorlokaler, øvingssenter, innkjøp av utstyr etc. må balanseres mot hvor mange politistillinger det kan ansettes i.

Politimesternes økonomiske handlingsrom ligger i de variable kostnadene som overtid, investeringer og øvrige driftskostnader. Ifølge ressursanalysen fra Politidirektoratet utgjør dette en forsvinnende liten del av budsjettet. Mellom 80 og 90 prosent brukes til personell, altså lønn til ansatte. Videre utgjør eiendomskostnadene (EBA) ca. 10 prosent. Det reelle økonomiske handlingsrommet, hvis man ikke kan holde stillinger ledige, er derfor langt under 10 prosent for de fleste politidistriktene budsjett.


Slik skal politiet møte morgendagens kriminalitet

Et annet kriminalitetsbilde gjør at politiet må jobbe på nye måter, men samtidig må politi- og lensmannsetaten fortsette effektiviseringen, mener regjeringen.


Økte kostnader i politiet

Nærpolitireformens formål var å gi et politi som var operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger.

Politiet har vært gjennom en struktur- og kvalitetsreform, og begge deler har ført til økte kostnader i politiet.

Politimesterne med sine ledere involverer nå de tillitsvalgte og vernetjeneste, i håp om å kunne finne løsninger som gjør at de klarer å levere på oppdraget innenfor tildelte budsjettrammer.

Å utføre samfunnsoppdraget er i utgangspunktet vanskelig nok. Det virkelig vanskelige er imidlertid å vite hvordan man skal balansere målkonfliktene i kravene fra Justisdepartementet innenfor tildelt budsjettramme. Etter min mening er dette «mission impossible».


Tilliten til politiet er styrket

79 prosent av befolkningen har tillit til politiet, noe som er en framgang på 2 prosentpoeng fra 2018, viser fjorårets innbyggerundersøkelse.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!