I en artikkel i Sunnmørsposten 05.09.2020 kommer blant annet Årim med en rekke anmodninger rettet både til produsenter og forbrukere hvordan vi best kan bidra til vellykket plastsortering. I liten grad retter Årim fokus på egen virksomhet.
På en av mine siste feriedager i sommer, så ble jeg selv vitne til hvordan plasten i nabolaget ble samlet inn av Årim.
Jeg har alltid vært i den tro at her kommer det to ulike biler; én som samler inn papiravfallet, og én som samler inn plast. Stor var derfor overraskelsen for meg når jeg så at papir og plast gikk inn i samme bilen. Da har de sikkert to ulike kammer i bilen; ett for papir og ett for plast? Nei da, plast og papir gikk inni samme kammer og ble trykket sammen og blandet til én masse.
Kan dette være riktig, og er dette man forstår med «et godt system for plasthåndtering»?
«Nyttar eigentleg kjeldesortering?»
«Hvis forbrukerne faktisk hadde visst hvor lite som går til gjenvinning, ville de ikke sortert plastavfallet sitt», fortalte Rudolf Meissner, som var renovasjonssjef i Stavanger i over et tiår i en artikkel i Dagens Næringsliv 06.09.2019.
«Den norske plastgjenvinningsordningen er innhyllet i mystikk. Selv ikke de som samler inn den norske plasten, vet hvor mye av den som blir til nye produkter. De sender den til Tyskland – og ferdig med den», sier han i artikkelen.
Vi sender norsk plast til Tyskland. Sorteringsanlegget Kedenburg i Tyskland er stormottaker av norsk plast. En stor mengde plast som ikke kan gjenvinnes, blir fortsatt sendt til forbrenning ved sementfabrikken der.
En stor utfordring er det selvfølgelig at produsenter ikke bruker plast som lar seg materialgjenvinne, en annen utfordring er om plasten har blitt skikkelig håndtert i alle ledd.
«Plast som nye produkter, eller sortering mest opp i røyk?»
Men, Tyskland har også selv sprengt kapasitet, og eksporterer mye av plasten videre til Øst-Europa eller Asia. Anslagsvis 150.000 tonn eksporteres ut av Europa per år.
Når industrialiserte, utviklede, europeiske land ikke har kapasitet og langt mindre system for å håndtere dette, kan man stille seg spørsmål om man tror at de asiatiske landene har det?
Eller sender vi plasten kloden rundt for at den skal brennes i Asia, eller (enda verre) havner i havet der?
Kanskje kan forbrukerne selv forbrenne plasten, så sparer vi i det minste transporten kloden rundt?
«Vi treng ein masterplan for gjenvinning»
I hvilken grad bidrar Årims håndtering til at plast blir forsvarlig håndtert, og i neste omgang kan bli resirkulert og materialgjenvunnet?
I et eventuelt tilsvar vil kanskje Årim fortelle oss at det står personer på anlegget og skiller dette blandede avfallet fint fra hverandre på nytt, etter at forbrukerne faktisk hadde gjort jobben i første omgang? Eller, at det er maskiner som gjør dette dobbeltarbeidet?
Plastbruken er formidabel, og en udiskutabel miljøutfordring. Som forbrukere er man satt i arbeid med å gi sitt miljøbidrag gjennom å sortere avfall. Man gjør sitt beste. En stor utfordring er det som sagt at produsenter ikke bruker plast som lar seg materialgjenvinne.
Det har Årim rett i.
Men, er Årims system for innsamling et optimalt bidrag i plasthåndteringen, eller kun et lokalt bidrag til de store plastbålene i Europa?
Kunne ikke den lokal plasthåndteringen vært en sak for lokale miljøvernorganisasjoner å følge opp og sette under lupen?
Innsatsen til innbyggerne er god, men resultatet synes bare å være trist.
Familiebedrift merket kundenes plast-skepsis - tok affære
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.