Pelagisk: Hittil i år har etterspørselen etter makrell vært rekordhøy og aldri før har det vært eksportert makrell for like store verdier.  Foto: Staale Wattø

Kronikk:

«Pandemien senker eksportverdien av sjømat»

Seks måneder etter at verden stengte ned for å redusere smitten av koronaviruset og unngå at helsevesenet kollapset, vet vi mer om hvordan den påvirker sjømateksporten.

Torsdag 12. mars varslet statsminister Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene i fredstid for å bekjempe koronaviruset. De norske tiltakene var på ingen måte unike og myndighetene over hele verden innførte lignende eller strengere tiltak.

Finn-Arne Egeness, Nordea Bank  Foto: presse

Tiltakene for å hindre smitte har særlig rammet etterspørselen i hotell, restaurant og cateringsegmentet. Samtidig har det vært en betydelig omsetningsvekst i dagligvarehandelen. Det har imidlertid ikke vært nok til å kompensere for bortfallet av restaurantsegmentet og etterspørselen har falt.

Færre flyavganger og høyere transportkostnader har særlig vært utfordrende for eksportørene av ferske og levende produkter til markeder utenfor Europa.



Makro

Til tross for pandemien, har eksportvolumet av norsk sjømat økt med en prosent hittil i år. Det forteller at norske myndigheter har prioritert sjømatnæringen som en samfunnskritisk funksjon, det har vært avgjørende for å opprettholde fangst- og produksjonsvolumet. Likeledes har kronesvekkelsen fungert som en kollisjonspute for en eksportorientert næring som veksler inntekter i utenlandsk valuta til norske kroner.


Kraftig eksportfall for norsk sjømat i august

I august ble det eksportert sjømat til en verdi av 7,3 milliarder kroner. Det er et fall på 1,2 milliarder, eller 14 prosent, sammenlignet med august i fjor.


Kombinasjonen av lavere renter og muligheter for perioder med avdragsfrihet, har hatt en positiv effekt på likviditeten til svært mange bedrifter, mens lavere oljepriser har redusert drivstoffkostnadene til flåten. De siste ukene har oljeprisen stabilisert seg på rundt 45 dollar fatet og kronen på 10,50 mot euro. Oljeprisen vil ha stor betydning for kronekursen framover og høyere oljepriser vil gi en sterkere krone.

I vinter var det rekordhøye priser på flere arter. Pandemien rammet derfor i en periode hvor utsiktene var svært så lyse. Nordeas analyser viser imidlertid at pandemien eller den «sorte svanen» har sine favoritter.

Pelagisk sektor har hatt økt etterspørsel målt i norske kroner, mens atlantisk oppdrettslaks har hatt et kraftig prisfall. Hvitfisken har hittil klart seg noe bedre enn fryktet, men særlig torsken hadde en krevende periode i august, hvor vi må tilbake til finans- og gjeldskrisen for å finne et lignende fall i eksportverdi.

Laks

I januar og februar var lakseprisene på rekordnivåer og alt tydet på nok et år med høy lønnsomhet og utbytte til aksjonærene. Siden mars har imidlertid lakseprisen vært lavere enn i tilsvarende måned i fjor, til tross for kronesvekkelsen. Det eneste unntaket var juni, en måned preget av lave slaktevolum.

Særlig framtredende har bortfallet av prispremien for den største laksen vært. I årets første uke var prispremien på laks over 6 kilo på mer enn 20 kroner per kilo, mens prispremien hadde forvitret i uke 23. Pandemien fjernet også den normale prisstigningen før påske.

Tall fra Kontali viser at i uke 17 var prisen i spotmarkedet 30 prosent lavere enn i samme uke året før, målt i norske kroner. Nå er vi inne i en periode med sesongmessige lave priser, men prisnivået er fortsatt under fjorårets nivåer.

Den krevende markedssituasjonen, særlig for chilenske oppdrettere, har redusert smolt-utsettet, og vil bidra til en negativ vekst i tilbudet av chilensk laks neste år. Lavere tilbudsvekst vil ha en positiv effekt på prisbildet. Det er imidlertid grunn til å tro at det vil være god tilgang på laks også i førte kvartal neste år, blant annet på grunn av mye fryst laks på lager i Chile.


Flere koronarammede bedrifter kan få støtte

Nærings- og fiskeridepartementet utvider adgangen til å gi støtte til bedrifter som har fått økonomiske vanskeligheter som følge av koronapandemien.


Hvitfisk

Torsken har historisk tatt temperaturen på verdensøkonomien og i perioder med turbulente tider i særlig den europeiske økonomien, har eksportverdien falt. Det så vi blant annet etter 11. september, under den internasjonale finanskrisen høsten 2008 og ikke minst under den europeiske gjeldskrisen noen år senere.

Fallet i eksportverdien av torsk i april og august i år var på nivå med de største fallene i disse periodene. Redusert etterspørsel etter torsk er særlig kritisk for landindustrien etter en vinter med rekordhøye fangstverdier.

Fordi torsken foredles til en lang rekke produkter, påvirkes de forskjellige produktene av torsk på ulike måter. Hittil i år er det fryst og fersk sløyd og hodekappet torsk, samt fryst torskefilet som har klart seg best sammenlignet med samme periode i fjor.

Det er produkter som typisk omsettes i dagligvarehandelen etter ulik grad av foredling før salg til forbruker. Nedgangen har vært størst for produkter som i større grad omsettes i restaurantmarkedet, slik som for eksempel fersk skrei og fersk filet. Framover kan vi derfor forvente noe lavere torskepriser. Hyseprisen har også falt kraftig tilbake, men nedgangen her må også sees i sammenheng med den kraftige kvoteøkningen.

Pelagisk

Pelagisk fisk fortsetter å være en av vinnerne under pandemien fordi det er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde som foredles til produkter med lang holdbarhet og som har dagligvarehandelen som viktigste salgskanalen. En stor andel sild til produksjon av fiskemel og olje er positivt for prisbildet, fordi det reduserer tilbudet i konsummarkedet.

Hittil i år har etterspørselen etter makrell vært rekordhøy og aldri før har det vært eksportert makrell for like store verdier. Eksportprisen på sild har økt og hittil i år er den 10 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Prisøkningen fortsatte i forrige måned og særlig i det polske, hviterussiske og franske markedet øker etterspørselen.

Mange av verdens børser er tilbake på nivåene før pandemien og kjøpekraften til forbrukere på den nordlige halvkule er stimulert av lavere renter og redningspakker fra myndighetene. Likeledes faller arbeidsledigheten fra rekordnivåene i mars og april.

Til tross for at gjeninnhentingen av økonomien har begynt, er sjømatnæringen avhengig av vekst i hotell, restaurant og cateringsegmentet før vi kommer tilbake til nivåene før pandemien.

Mye tyder på at en vaksine mot viruset må på plass før det skjer. Når det skjer, vil etterspørselen etter sjømat øke raskt og eksportverdien vil igjen klatre mot nye rekorder.


Sjømateksporten fortsatt sterk i juli

I juli eksporterte Norge sjømat for 7,9 milliarder kroner, noe som er på samme nivå som juli i fjor. Totalt har sjømatsalget økt i 2020.



-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!