Leserinnlegg:

«Når bakdøra til læreryrket står på vidt gap»

Nye tall fra SSB viser at 15 prosent i grunnskolen og 21 prosent i videregående skole ikke er kvalifiserte lærere. I Møre og Romsdal er tallene mer dramatiske.

Illustrasjon:   Foto: Bjørn Sigurdsøn/ NTB scanpix

Meninger

Hele 25 prosent i videregående skole underviser uten godkjent utdanning. Dette vil gå ut over kvaliteten på undervisningen, og til syvende og sist er det elevene som blir taperne. Det er lærernes kompetanse som er nøkkelen til å heve kvaliteten i skolen.

Et viktig mål for regjeringen har vært å øke kompetansen i skoleverket. Tusenvis har fått etter- og videreutdanning i særlig norsk, matematikk og engelsk de siste årene, noe som selvsagt er positivt. Men samtidig som det er et skrikende behov for utdannede lærere i skolen, ble det innført nye kompetansekrav i norsk, matematikk og engelsk i 2015, som ble gitt en tilbakevirkende kraft.


Skjerping av kompetansekrava til lærere:

Kunnskapsministeren: – Lærere som kan tingene sine er viktigst

Flere hundre lærere i Møre og Romsdal mangler tilstrekkelig fordypning i fagene de underviser i. Nå må de på skolebenken for å ta videreutdanning innen 2025.


Resultatet ble at tusenvis av kvalifiserte lærere over natten ble ansett som mindre kvalifiserte, og må tilbake til skolebenken for å re-kvalifisere seg. Samtidig fylles klasserommene av helt ukvalifiserte «lærere». Myndighetene lar bakdøra til stå på vidt gap til å undervise uten å ha noen formell lærerutdanning, mens de gir kvalifiserte lærere en betydelig ekstra arbeidsbyrde ved å ta rekvalifiseringen som en del av sin egen fritid.

Dette har førte til stor uro og misnøye blant titusener av lærere i skolen. Om de avskiltede ønsker å undervise i sine fag videre har de nå dispensasjon frem til 2025, men det hefter en «mangellapp» ved dem. Nå er de «disp-lærere» – altså ikke helt fullverdige kompetente slik de var før 2015.


Færre vil bli lærer og sykepleier

Færre søker seg til lærerutdanninger og sykepleien, viser årets søknadstall til høyere utdanning.


Mange vil oppleve det som lite motiverende å ta opp igjen gamle studiepoeng, samtidig som ukvalifiserte uten ett eneste formelt studiepoeng underviser – med regjeringens velsignelse.

En klok arbeidsgiver kunne løst utfordringene på en langt mer smidig og pedagogisk måte. jf. Arbeidsmiljøloven § 4-2:

«Det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon.»


Opptaket til grunnskoleutdanningen har gått ned – barnehagelærer går opp

Samtidig som opptaket til grunnskolelærer- og lektorutdanningen har gått ned, går opptaket til barnehagelærer opp med over 9 prosent.


Vår oppfordring er derfor: Gi elevene en lovfestet rett til kvalifiserte lærere. Og la de som trenger rekvalifisering få fullfinansiert sin etterutdanning, uten å måtte drive dugnad for å fylle kompetansekravenes tilbakevirkende kraft. Da må arbeidsgiver ta et betydelig større ansvar for å rekruttere og ikke minst beholde de lærere som faktisk har godkjent utdanning, og selvsagt ta hele regningen med å videreutdanne de som trenger mer formell kompetanse i takt med forskriftsendringer som blir endret.


Den norske grunnskulen kjem til å få mange ledige stillingar framover

Lokkar unge til læraryrket

Lange feriar fristar, men læraryrket har fleire fordelar enn juni, juli og august.



-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!