Et bortimot samlet norsk fagmiljø er enige i at den sikkerhetspolitiske situasjonen de siste årene er betydelig forverret.

Det går en rød tråd i de sikkerhetspolitiske analysene fra de toneangivende analysemiljøene. Det er økt global usikkerhet og uforutsigbarhet. Russland opptrer mer selvhevdende, og Kina blir stadig sterkere med globale stormaktsambisjoner. USA som vender seg innover, viser mindre engasjement i internasjonale organisasjoner.

Digitale angrep og informasjonsoperasjoner har betydelig potensiale til å ramme åpne og demokratiske samfunn som Norge.

Den globale og regionale spenningen er økende. Sammenfallende sikkerhetspolitiske vurderinger fra ulike fagmiljøer burde tilsi at de politiske partiene slutter rekkene i forsvarspolitikken.

Men dessverre ikke. SV stiller seg ikke bak sentrale utviklingstrekk av betydning for norsk sikkerhet og forsvarsevne, slik de er grundig redegjort for i den nye Langtidsplanen for forsvaret. SV går som eneste parti en egen vei.

Det står svart på hvitt i stortingsdokumentene: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, velger å legge langtidsplanens beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen til grunn for Stortingets videre behandling».

Det er ikke lett å se for seg en felles rød-grønn forsvarspolitikk når virkelighetsoppfatningen er så ulik.

Hvilke trusler skal være dimensjonerende for utviklingen i det norske forsvaret, og hvem skal være våre nærmeste allierte?

SV er jo tuftet på motstand av NATO. SV avviser et nesten samlet fagmiljø.

Det må være lov å spørre hvilke fagmiljøer som etter partiets oppfatning gir mer troverdige sikkerhetspolitiske analyser og anbefalinger?

Hvis vi ikke kan lene oss på råd fra NUPI, FFI og IFS, og sikkerhetspolitisk avdeling i både utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet, hvem skal vi da lene oss på, SV?

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!