Der kan de nå se havsulene stupe ned i sjøen for å ta stimfisk, sannsynligvis sil (tobis). De siste fjorten dagene har det vært flere hundre havsuler i luftrommet over Hessafjorden og Breisundet – og inn i Valderhaugfjorden.

Havsulene kommer fra kolonien på Runde, men de kan streife atskillig lenger langs kysten for å søke opp fiskestimer å stupe ned i. Dette er fugler med vid aksjonsradius!

Og når man står nedenfor Sukkertoppen – eller oppe på fjellet – og ser sulene stupdykke, så kan man forsøke å forestille seg hva som hadde skjedd om en skog av vindturbiner stod midt i dette matfatet – der også havørner har møtt opp for å «mobbe» mat fra de store sjøfuglene. Som en venn av meg uttrykte det nylig: «Aktiviteten ved Tueneset minner om hva som vil skje den dagen fisken i stedet befinner seg innunder vindkraftanlegget med det djevelsk ironiske navnet Havsul 1».

Han har så rett. Det er nesten ikke til å tro at dette navnet ble valgt på prosjektet i fjøresteinene litt lenger nord. Og i tillegg til havsulene, og de mange hundre skarvene som flyr i flokk etter stimene av sil her nå, vil et utall av trekkfugler måtte passere gjennom industrifeltet med slagkraftige turbinvinger. Gjennom galskapen man planlegger ute i sjøen. I gyteområdet og oppvekstområdet for fisk og krepsdyr.

Det er så lett å glemme at vi har natur under havflata. Natur vi ikke ser, men som er viktig for så mange arter som sjølsagt blir berørt negativt om kraftindustrien gjør sitt inntog. Man trenger ikke være forsker for å skjønne det.

Når jeg hører politikere bruke begrepene «grønt skifte», «grønn omstilling» og «grønn industri», ser jeg for meg rasering av natur, usannheter og kostbar symbolpolitikk. I beste fall uvitenhet og unnfallenhet.

Gå til havsulene og bli klokere.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!