Tid: Ser vi tiår fremover er både verdien av tid og levetid på prosjekter høyst usikre. Hva om vi har flygende om 10–20 år, spør artikkelforfatteren.  Foto: Scanpix

Kronikk:

«Reisetiden din kan være dobbelt så mye verdt som du tror»

Hvordan vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av vegprosjekter? Basert på hva folk sier at de vil gjøre eller hva de faktisk gjør? Tilnærmingen kan gi helt ulike resultater!

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke.» Dette skrev Ibsen om Peer Gynt.

Nyere forskning tyder på at mange er som Peer, i hvert fall når det gjelder hvor mye vi synes tiden er verdt når vi kjører bil. Vi kan undersøke hva folk tenker, ønsker, vil, men hvis vi ser på hva folk gjør, får vi andre resultater. Da ser det ut til at tiden vår er dobbelt så mye verdt. Denne forskjellen i verdien av tid har stor betydning for samfunnsnytten – for eksempel Møreaksen.

Eivind Tveter, Møreforskning 

Hvordan tallfeste verdien av spart tid?

Verdien av spart reisetid er den viktigste faktor for samfunnsnytten av et transportprosjekt. Hvor mye folk synes reisetiden deres er verdt kan, litt forenklet, undersøkes på to måter. Man kan spørre hypotetiske spørsmål: Vil du velge en rask vei hvor du må betale bompenger eller en tregere vei som er gratis? En annen innfallsvinkel er å se på hva folk gjør.


Sjå video av nye E39:

Slik blir bilturen mellom Ålesund og Bergen ein time kortare

– Det er ganske fantastisk at ein kan redusere reisetida så mykje som dette, seier leiar for transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Helge Orten.


Til nå har de fleste studier vært basert på hva folk sier de gjør, og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av vegprosjekter er basert på spørretilnærmingen. Fordelen med hypotetiske spørsmål er at forskeren har god kontroll over situasjonen og kan håndtere dette som et eksperiment. I tillegg kan en se på alternativer som ikke finnes i dag, som selvkjørende biler. Dersom folk gjør det de sier de skal gjøre, burde begge fremgangsmåtene gi noenlunde like svar.

Nyere forskning tyder på at en får vesentlig lavere verdi av reisetid hvis en spør folk enn hvis man ser på det de gjør. I tillegg er det fare for at de svarer taktisk på spørsmålene. Dette kan være fordi de vil markere at de er motstandere av bompenger eller fordi de svarer det de tror er politisk korrekt.


Ordførar: – Avgangane er viktig for at lokalsamfunn skal fungere

Sparer berre 20 liter diesel per tur, ingenting spart på løn, ifølgje ferjemannskap på Årvika–Koparneset.


Mer verdt enn de sier

Alternativet er å se på hva folk gjør. Dette er krevende, men en nylig studie (Møreforsking-rapport nr. 2004) viser at det er mulig. Denne studien tyder på at verdsetting av tid er en del høyere enn det typiske spørremetoder finner. Resultatet tyder faktisk på at folk verdsetter tiden sin dobbelt så høyt som de sier de gjør.

Høyere tidsverdi betyr høyere nytte av vegprosjekter. Spesielt prosjekter på strekninger med mye arbeidsreiser. Grunnen er, som nevnt, at verdien av spart reisetid (sparte timer ganget med verdien av en time) har mye si i slike analyser. Alt annet likt er altså gevinsten for trafikanter dobbelt så høy som tidligere beregninger har vist.


Leserinnlegg:

«Stamveg med omveger hit og dit»

Møreaksen og Hafast er feil løsning for ny stamveg E39. Samlet 5 mil lengre enn alternativet Romsdalsaksen og Storfjordsambandet, og langt dyrere.


Lignende problemer får vi også i andre situasjoner. For eksempel kan det være aktuelt å se på betalingsvilligheten for natur. Dette er aktuelt i forbindelse med om en skal bygge tunnel eller ikke for den siste biten av en ferjefri E39 inn mot Molde. Her vil vi sikkert også få ulike verdsettinger avhengig om en ser på hva folk sier og hva de gjør.

Ikke eksakt vitenskap

Vi får aldri noen fasit på hva som er den riktige verdien av reisetid. Dette betyr derfor at samfunnsøkonomiske analyser alltid vil være usikre. I tillegg til verdien av tid er det en rekke andre usikre faktorer. For eksempel hvor lenge vi kommer til å ha bruk for ny infrastruktur. Ser vi tiår fremover er både verdien av tid og levetid på prosjekter høyst usikre. Hva om vi har flygende biler eller droner om du vil, om 10–20 år? Men, holder vi fokuser her og nå, ser det ut til at samfunnsøkonomiske analyser undervurderer den kortsiktige gevinsten av nye prosjekter.


Hareide møtte krav: – Jeg vil at vi arbeider for å få enda flere samferdselsprosjekt i fylket realisert

NHO Møre og Romsdal hadde tirsdag invitert samferdselsminister Knut Arild Hareide til Ålesund for å spille inn hva næringslivet i Møre og Romsdal mener er de viktigste prioriteringene. Samferdselsministeren vil ikke gi lovnader.


Det er altså ikke bare Peer Gynt som har problemer med å gjøre det han tenker, ønsker eller vil. Detter gjelder også for hvordan vi tenker rundt betalingsviljen for redusert reisetid til og fra jobb.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!