Du kan heller ikke få det gratis, det må rett og slett fortjenes, og da blir spørsmålet, har den menige mann og kvinne i vårt samfunn tillit til dagens Hurtigruteledelse?

Koronaviruset som slo ut store deler av verden, og der vi nå alle er i et skjebnefellesskap skal ha mye skyld. Det er derimot håndteringen på mange arbeidsplasser som har preget vårt samfunn.

Som vi alle vet er vårt samfunn avhengig tillit, både teoretisk og empirisk. I nyere tid har imidlertid interessen for tillit fått et kraftig oppsving, men hvem tar grep?

Tillit er for det første et relasjonelt fenomen der en person kan ha tillit til bestemte andre mennesker eller til en bestemt institusjon. Men hvor kommer tilliten inn i all mediestyret om Hurtigrutens ledelse- og dens verdenskjente vakre sjøreise i dag?

Det er for meg og sikkert mange med meg trist å se at vår gamle gode og trygge arbeidsplass nå er slitt, og så langt nede har den aldri vært før – sterkt preget av en rystende og skjelvende usikkerhet om framtiden. Tilliten til den en gang så trygge og gode arbeidsplassen som Hurtigruten var kjent for, er i fall. Er det dette som skaper tillit og gode arbeidsplasser for framtiden der vi nå ser og hører at mange er permittert og står i fare for å miste sine trygge og gode arbeidsplasser?

Hvordan dette påvirker den verdenskjente merkevaren Hurtigruten vil bare fremtiden vise. En merkevarekrise der omdømmet er svekket. Er imidlertid ikke tilliten i og rundt selskapet på plass er det slett ikke sikkert at det overlever. Her snakker vi om tilliten fra den store finansverden, bank, leverandører, aksjonærer, ansatte og kanskje viktigst av alt – kundene/turistmarkedet/passasjerene.

Mange spør seg, var det virkelig Koronaen som skulle velte Hurtigruten. Man kan lese i media at en tidligere bank- og kredittsjef ikke ville gitt den gjeldstyngende Hurtigruten lån da de har svært lav kredittverdighet i markedet. Er det kroken på døra?

Det er imidlertid forståelig at Koronaen som bl.a. generelt lammet verdens turist- og passasjertrafikk sterkt, skal ha svært mye skyld for at skip måtte gå i opplag. Økonomien ble enormt belastet, inntekter forsvant og permitteringer var et faktum. Men den videre korona-håndtering fra Hurtigrutens side ble enormt mye mediestoff tilnærmet daglig i en periode som media skriver var «under pari» og dermed klanderverdig. I dette tilfelle der hurtigrutens øverste leder i offentlig fora viste en fremtreden og holdning samt svakheter et verdenskjent turistmaskineri som Hurtigruten burde være foruten- lite verdig.

Det virker som om Koronaen kom som julekvelden på kjærringa der det ble svært så hektisk og dårlig tid, dårlig kommunikasjon utad – og tilsynelatende ufaglært personell. Mye av dette førte til at medarbeidere mottok blandede signaler, som igjen skapte en enorm usikkerhet, frustrasjon og angst for å miste sine arbeidsplasser da skip etter hvert gikk i opplag og permitteringer ble et faktum.

Å bygge opp tillit tar tid, lang tid. Skal imidlertid dette enorme, fantastiske verdenskjente reiselivsproduktet bygges opp igjen, må noen stilles til ansvar og ta sin hatt og gå.

I riktig gamle dager da pirater herjet verdenshavene var det å gå planken løsningen. Det er imidlertid i dag godt å vite at for de det gjelder kan en uventet skjebne gjøres mer humant med en kontrollert tørrskodd evakuering. Først da starter tillitsbygging på nytt.

Bare tiden kan gi svar – for de mange en kamp for sannheten. Et paradigmeskifte der respekt er for dem som fortjener det, ikke for dem som krever det.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!