Leserinnlegg:

«Vegplanene som har spilt fallitt»

Samferdselsminister Hareide gikk ut å sa at NTP må krympes betraktelig, og at det er mulig at flere store samferdselsprosjekter må ut av planen i påvente av nye løsninger som reduserer kostnadene.

Illustrasjon:   Foto: Romsdalsaksen

Meninger

Sunnmørspostens leder mener 18.09.20 at vegplanene i fylket har spilt fallitt og at vi bare kommer til å sitte igjen med et par krabbefelt. Møre og Romsdal har lenge ligget i bakleksa når det gjelder store, viktige vegprosjekter, skriver Sunnmørspostens leder.

Hva er så årsaken til dette? Kan det være at vi selv er skyld i det? Kanskje også Sunnmørsposten?



Mange mener at det er for mye fogderistrid og omkamper her i fylket. Kanskje er det en grunn til det også?

Vi skal ikke her blande oss borti sykehussakene, men konsentrere oss om samferdsel og Romsdalsfjordbassenget.

I Sunnmørspostens nettavis iblandet frustrasjonen til Smp-leder, finner vi en link der Riksrevisjonen ved Per-Kristian Foss uttaler at «Mindre kommunal innflytelse vil gi nye veier raskere». Der er vi skjønt enige.

Planlegging av nye nasjonale stamveier i Norge styres i hovedsak av fylkespolitikere, der de som er valgt inn gjerne engasjerer seg i politikken grunnet manglende veier eller fastlandsforbindelser til sine hjembygder.


Leserinnlegg:

Nasjonal transportplan og Møre og Romsdal

Sunnmørsposten hevder i en lederartikkel 18. september at «status for åtte år med rekordsatsing på vegbygging kan for Møre og Romsdal sin del ende opp i to krabbefelt».


Fylkene legger sterke føringer til SVV og departement om veitrasê og løsning, men har ingen ansvar for kostnadene. Mange ser seg derfor sitt snitt til å lage omveier og løsninger som løser lokale behov betalt av staten, istedenfor å måtte betale det selv. Altså fylker og kommuner.

Når det gjelder kryssing av Romsdalsfjorden, er prosessen helt tilbake til 2006 styrt av særinteresser som ønsker fastlandsforbindelse til Aukra og Midsund, samt tunnel gjennom butikkene i Molde.

Det er vanskelig å se på dette kartet (bildet) og forestille seg at Otrøya vest for Molde er noe annet enn en omvei. Flyplassen ligger øst for Molde. Det nye sykehuset blir lagt øst for Molde. Kristiansund ligger nordøst for Molde. Fylkets eksportvei går sørøstover (E136). Industriområdet Årødalen, med det meste av tungtrafikk, ligger øst for Molde.

Her er det noen få som prøver å grave til seg statlige vegmidler på bekostning av andre. Om man ser på historien og hva som er bevilget av vegmidler til fylket, hvor stor sannsynlighet er det for at man har penger til Hafast, Halsafjorden, og ikke minst veiene mellom fjordene når man bruker 40 mrd. kroner på fastlandsforbindelse til Aukra og Midsund?

Kanskje det er denne måten å føre politikk på som skaper fogderistrid?

Det er enorme planer og ønsker om veiutbygginger i fylket, og det brukes mye penger på kampen om å få tildelt midlene. Men en ting er sikkert, det er langt fra alle som blir gjennomført.

Romsdalsaksen har lansert en miljøvennlig oversjøisk kryssing av Romsdalsfjorden der man bruker ny og fremtidsrettet teknologi. Akkurat som myndighetene ber om at det planlegges for. I tillegg gir det muligheter for ny næring for en hardt pressa maritim sektor, og nye turistmagneter. Det får man ikke med lange dype undersjøiske tunneler som bygges av utenlandske selskaper, og både lokal befolkning og turister skyr som pesten.

Hareide sier også at samfunnsnytte og porteføljeperspektiv må være mer med i beslutningene om veiutbygging, og det er som musikk i våre ører. Romsdalsaksen gir over 5 mrd. kroner bedre samfunnsnytte enn Møreaksen, og som følgende kart viser – i et porteføljeperspektiv vil Romsdalsaksen halvere kostnadene.


Illustrasjon:   Foto: Romsdalsaksen

Folk flest i M & R forstår dette, og gir Romsdalsaksen en enorm oppslutning. Sentio har funnet ut i spørreundersøkelse at nærmere 80 % av befolkningen ikke ønsker flere undersjøiske tunneler i forbindelse med fjordkryssingene, og denne saken var en av de største sakene under valget i fjor – og blir det neste år.

Hvor har så Sunnmørsposten vært? Er de bare blitt et mikrofonstativ for den politiske eliten og SVV i fylket? Hvor er de kritiske spørsmålene? Hvor er det blitt av gravende journalistikk?

Selv om fergefri E39 kan bli historiens største investering her i fylket, er ikke Romsdalsaksen blitt presentert på en skikkelig måte i Sunnmørsposten ennå.

Har eliten instruert Sunnmørsposten om at her må vi sitte stille i båten og alle være enig med de? Om man ikke er enig vil pengene havne i andre fylker er det eneste argumentet de har igjen.

Kanskje andre fylker evner å legge til side særinteresser og lage gode prosjekter?

Nasjonale føringer advarer mot flere undersjøiske tunneler og tunneler generelt, og mot at nasjonale stamveier føres gjennom tettbebyggelsen.

Eliten og SVV går imot disse føringene og planlegger tidenes dårligste veiprosjekt med enorme høydeforskjeller, 4,5 mil med tunneler for Ørskogfjellet-Molde, og nasjonal stamvei gjennom bypakke i Molde med 5 rundkjøring og 40 km/t.

Kanskje kan Sunnmørsposten gå i seg selv og ta del i skylda for manglende kritikk på at man på bekostning av andre gode prosjekter, har brukt altfor mye ressurser på et elendig prosjekt som aldri blir bygd?

Brusdalen og strekningen Digernes – Ørskogfjellet burde vært ferdig planlagt for lenge siden.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!