Vi vil gi arbeidsgruppen og styringsgruppen som var satt ned for å gå gjennom innføringen av ny finansieringsmodell, Magnussen2, honnør for at de har kommet fram til en enstemmig slutning, der de i all hovedsak følger innstillingen som kommer fra Magnussen2-utvalget.

Hvor går veien videre?

Vi blir urolige for at den økonomiske fordelingsnøkkelen til slutt blir enda dårligere for Helse Nord-Trøndelag, men mest for Helse Møre og Romsdal. Helse Midt-Norge signaliserer attpåtil at de vil gå gjennom Magnussen2-fordelingen, knyttet til regionsjukehusfunksjonen, når høringssvarene kommer tilbake fra de lokale helseforetakene. Hva er hensikt med høringsrunde når administrasjonen har planlagt en omfordeling til St. Olavs hospital i etterkant?

Spørsmålet er åpenbart, vil de endre på fordelingsnøkkelen 75/25, eller vil de fortsette å gi St. Olavs hospital flere hundre millioner ekstra, som i dag, i form av særfinansiering?

Det er viktig å slå ring om Magnussen2-utvalgets forslag, som går for 75/25 fordeling. Dette betyr at 75 prosent av kostnadene er etter vitenskapelig modell der en vurderer geografi og demografi i en nasjonal modell samt strukturelle forskjeller mellom sykehusene, mens 25 prosent er knyttet til dagens driftskostnader og konsept. Dette betyr at de som driver lite kostnadseffektivt, slik som St. Olav hospital, får beholde noe av dette kostnadsbildet, mens Helse Møre og Romsdal som har en kostnadseffektiv og marginal drift blir straffet.

Store forskjeller i effektivitet

Sunnmørsposten har hatt noen gode og helt rasjonelle sammenligninger mellom Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs hospital, med kostnadsforskjeller som er oppsiktsvekkende store. Vi vet fra tidligere at det har vært gjort sammenlignbare studier mellom enkeltavdelinger i Helse Møre og Romsdal og St. Olavs hospital som også har vært så store at den lokal ledelse i Helse Møre og Romsdal har ikke kunnet offentliggjøre dem.

Vi veit også at det har vært gjort sammenlignbare studier mellom St. Olavs hospital og Helse Bergen med store forskjeller. Regionsykehuset i Helse Vest er betydelig mer effektivt. Dette er fakta ledelsen i Helse Midt-Norge ikke har forklaring på, og har latt være å gå inn på.

Styret i Helse Midt-Norge RHF sitter med nøkkelen til å få en fordeling som følger prinsippene i den nasjonale modellen fra Magnussen2-utvalget. Dersom administrasjonen og styret i Helse Midt-Norge mener at St. Olavs hospital skal ha tillegg for vakt og beredskap i Helse Midt-Norge, bør det samme gjelde for Helse Møre og Romsdal ved at Ålesund sjukehus er nummer to-sjukehus i regionen. Om administrasjonen og styret i tillegg mener at St. Olavs hospital fortsatt skal ha betydelig særfinansiering, må de på en troverdig måte legge fram dokumentasjon som synliggjør dette behovet for merkostnader.

Ut ifra det dagens kostnadsbilde er det betydelig større behov for å be om effektiviseringskrav til St. Olavs hospital, enn til Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal.

Styret i Helse Midt-Norge har ansvar for skjevfordelinga

Til sammenligning er det direktører i de underliggende helseforetakene som har måttet slutte fordi de ikke kunne gjennomføre de urealistiske kravene som har komme fra Helse Midt-Norge RHF. Styret der har avsatt dem med den ene hånda og gitt St. Olavs hospital særfinansiering med den andre.

Styret i Helse Midt-Norge må bli troverdig

Skal styret i Helse Midt-Norge fremstå som troverdig og ansvarlig for fordeling av ressurser til de lokale helseforetakene, er det klokt å følge den innstillingen som kommer fra arbeids- og styringsgruppa. Om en ser dette i lyset av det totale økonomisk bilde for Helse Midt-Norge, med økonomisk bærekraft som perspektiv, er tiden overmoden til å behandle helseforetakene i Helse Midt-Norge likeverdig. Vi viser her også til ordførerbrevet, underskrevet av alle ordførende i Møre og Romsdal, der det blir etterlyst likeverdig økonomisk fordeling for sjukehusene i regionen.