Legeforeningen har gått til brudd i årets forhandlinger om særavtalen som regulerer legevaktarbeid. I dagens avtale har kommunene ubegrenset rett til å pålegge fastlegene legevaktarbeid, og vi er unntatt fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Fastlegeordningen har vært under sterkt press i flere år og det medfører lange arbeidsdager for fastlegene der arbeidsuker på 50 og 60 timer ikke er uvanlig. Legevaktarbeid på kveld og natt kommer på toppen av dette, og spesielt i distriktskommuner der det er få leger å dele vaktene på, blir vaktbelastningen formidabel.

I gjennomsnitt jobber leger i små kommuner 37,5 timer legevakt i uken, og en fjerdedel jobber over 52 timer legevakt i uken, i form av aktiv vakt, hjemmevakt eller bakvakt. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. Leger er som alle andre avhengige av tilstrekkelig fritid og hvile og tid med familien for å kunne fungere.

Det er utfordrende å jobbe som legevaktlege. Man skal ta beslutninger om utredning og behandling av akutt syke pasienter man som regel ikke har kjennskap til fra før, basert på et øyeblikksbilde der og da, gjerne på kveld og natt med begrensa ressurser tilgjengelig, og med begrenset tid til rådighet.

Da bør man ha et våkent og noenlunde uthvilt hode for å få med seg vesentlig informasjon og tolke denne riktig. Fallhøyden er stor når man skal avgjøre om smertene i magen skyldes gallesten eller tarmslyng, om smertene i brystet skyldes en muskelstrekk eller revnet hovedpulsåre, eller om pustevanskene skyldes angst eller blodpropp i lungen.

90 % av pasientene ferdigbehandles av fastlegen og en velfungerende førstelinjetjeneste og legevakt er en forutsetning for at sykehusene ikke skal overbelastes og at akuttmottakene ikke oversvømmes av pasienter.

Ett sted må grensen gå for hvor mye legevakt kommunene skal kunne pålegge oss. Vi har fremmet krav om maksimalt 7 timer aktiv vakt, eller 28 timer passiv vakt per uke, i tillegg til jobben som fastlege på dagtid. Arbeidstid utover dette må avtales lokalt mellom legene og kommunen.

Dermed kan man få rammebetingelser som sikrer at vi får gjort en best mulig jobb og ivaretatt vår egen helse, slik at vi kan fortsette som fastleger i mange år til og samtidig få gjort yrket attraktivt for yngre leger.

KS har vært klar over situasjonen i mange år, men har fortsatt å skyve problemet over på legene uten å ta ansvar som arbeidsgiver. De har ikke vist vilje til å ta ansvar i årets forhandlinger, og krever fortsatt ubegrenset unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Det kan vi ikke lenger godta, legene trenger et vern mot ubegrenset arbeidsbelastning, vi trenger det nå, og det er det på høy tid at KS forstår.

Eigil SandvikFastlege i Kristiansund og 1. landsråd AF Møre og Romsdal

Tom Willy ChristiansenFastlege i Ålesund