Leserinnlegg:

«Nei til nynorsk-kommunen Ålesund»

Nå må vi bokmålsfolk i Ålesund, mobilisere oss til fordel for bokmål i kommunen.

Nynorsk: Forfatteren av innlegget vil ikke at de ansatte i Ålesund kommune skal bruke nynorsk som administrasjonsspråk  Foto: Staale Wattø

Meninger

Det var flertall i kommunestyret for nynorsk, men er det flertall av innbyggerne i den nye kommunen som vil ha nynorsk? Er kommunestyret representativ for innbyggerne, er kommunestyret et speilbilde av innbyggerne i Ålesund? Jeg tviler sterkt på det.

Jeg må si meg 100 % enig i uttalelsene fra Tonning, Rutgersson og Tømmerdal i sine påstander om en udemokratisk prosess.

Den nye storkommunen består av Ålesund, Skodje, Haram og Sandøy.

Tar vi for oss innbyggertallene, og språkfordelingen, så ser disse slik ut:

Jeg formoder at i gamle Ålesund som da besto av ca 45.000 innbyggere hvor det var nærmere 100 % bokmålsfolk. Ålesund: 45.747 innbyggere

Videre iflg. Wikipedia, så hadde Skodje 4.300 innbyggere, Haram 9084 innbyggere, Ørskog 2300 innbyggere og Sandøy ca. 1300 innbyggere. Disse 4 kommunene formoder jeg hadde opplæring på nynorsk. Til sammen ca. 17500 innbyggere.

Dette skulle da bli: Ålesund: Ca. 45.000 innbyggere som hadde bokmål som opplæringsspråk, og ca. 17.500 innbyggere som soknet til nynorsk. Tallene er fra 2014, og jeg tror ikke at innbyggertallene har øket noe revolusjonerende siden den gang.

Iflg, to innlegg av Kari Grindvik og Arnt-Ove Tennfjord (Sunnmørsposten 9/10) og fra fra Aud Farstad (Sunnmørsposten 12/10 ) så har vedtaket om nynorsk vært demokratisk. Aud Farstad henviser til kommunestyrevedtak i de kommunene som er med i den nye storkommunen.

Ettersom jeg leser innleggene, vektlegges nynorsk-kommunen Sandøy med sine 12-1300 innbyggere med samme vekt-tall som gamle Ålesund med sine ca. 45.700 innbyggere, hvorav ca. 90-95 % skriver bokmål? Gjør vi dette om til prosentregning, blir det ca 73,3 % som hadde bokmål som opplæringsspråk, mot ca. 27,6 % som hadde nynorsk som opplæringsspråk. Er det da rettferdig at mindretallet på 27. 6 % skal dominere, bestemme språket i kommunen?? Her bør det virkelig være omkamp, selv om nynorskfolket IKKE vil ha det. Og det her Tonnings syn på problemet kommer til uttrykk i Nytt i Uka.

Jeg vil gjerne ha dette bekreftet eller avkreftet av Kari Grindvik og Arnt-Ove Tennfjord, henholdsvis leiar og nestleiar i komiteen.

Det er vel denne slagsiden (mot nynorsk) som tidligere ordfører Tonning henviser til når han nevner ordet udemokratisk.

Men overfor nynorskfolk, på bokmål har vi et ordtak som heter: «Målet helliger middelet.»
underforstått, det er viktig å innføre nynorsk i kommunen, uansett på hvilken måte dette blir gjennomført.

Seinest i dag, 14-10, hadde «leiaren i Noregs Mållag» et helsides innlegg med overskriften: «Nynorsk er naturleg i nye Ålesund» i Sunnmørsposten. Hvorledes han kan hevde det, når vi ser på prosentdelingen foran?? Han nevner også dette med 4 nynorsk-kommuner mot 1 bok-måls kommune. Da har vi dette med vektingen igjen, skal Sandøy med ca. 1300 innbyggere telle det samme som Ålesund med ca. 45.000?? Altså kommune mot kommune, uansett innbyggertall?

Som bokmålsmann føler jeg meg ikke komfortabel med å være innbygger i Norges største nynorsk-kommune.

Odd-Østen Hurlen
Ålesund

Har du noe på hjertet? Send et innlegg til meninger@smp.no