Gjerne i kondemnert tilstand. Disse var sjelden rustet for seilasen de blei satt inn i. En pleide å si at pumpene var det viktigste utstyret i den norske handelsflåten på den tid.
Mange betalte en høy pris. På slutten av 1800 tallet mistet årlig mer enn 300 sjøfolk i handelsflåten livet, og på det meste gikk det ned like mange seilskip. Men det la grunnlaget for det norske skipseventyret. I annen halvdel av 1800 tallet blei sjømannsstanden en av Norges aller største yrkesgrupper. I 1878 var nær 63.000 sjøfolk sysselsatt i den norske handelsflåten. Det vil si at cirka hver sjette arbeidsføre mann i alder mellom 15 og 55 år hadde sitt arbeid på norske skip.
Krever at nettolønnsordningen ikke endres
Fra seil til damp
Det største skillet lå nettopp der – overgangen fra seil til damp.
Sammenlignet med andre sjøfartsnasjoner satset norske redere lenge på seilskuteteknologi. De mange forlisene under første verdenskrig blei nådestøtet for seilskuteflåten, og bidro til den endelige overgangen til dampskip. Det neste hamskiftet fikk også store følger for sjøfolkenes hverdag. Etter overgangen til motorskip i mellomkrigstiden var den norske handelsflåten ikke lengre bare en av verdens største, men også en av verdens mest moderne.
Norske sjøfolk arbeidet med andre ord ikke lenger i de billigste og mest risikable tradene med de dårligste skipene, men i det som blei betegnet som luksussegmentet i fraktmarkedet med moderne spesialskip.
Krigsår/Etterkrigsår
De første 15 årene etter krigens slutt skulle oppleve et norsk skipsfartseventyr. Flåten i utenriks fart hadde gått fra 720 skip i 1946 til 1500 skip i 1960.
På tross av dette tyder lite på at handelsflåten og sjøfolkenes innsats under krigen fikk den velvilje som lå i luften i 1945. Innsatsen blei fort glemt i etterkrigstidens politiske bilde.
Marinejegere hedrer glemt krigshelt fra Ålesund: – Han var en av de aller fremste og det er helt på sin plass at han blir hedret
Yrket
Sjømannsyrket var et yrke for unge menn. Mer enn en tredjedel var under 25 år. Antall sjøfolk sysselsatt i den norske handelsflåten svingte kraftig med konjunkturene, men yrkesgruppen beholdt status som en av landets betydningsfulle.
Likevel tok det nærmere 90 år før tallet på sjøfolk kom opp i nivået fra 1878.
I 1947 blei det etter 7 års skolegang innført framhaldsskole. Men siden skoletilbudet var dårlig i store deler av landet, åpnet handelsflåten gode muligheter for ungdom. 50 tallet blei derfor innledningen til «gullalderen» for norske sjøfolk. Tiden da en av tre norske unggutter på 16–19 år gikk til sjøs. For de fleste blei det ungdommens eventyr, mens andre valgte den som karrierevei.
I 1960 var det ansatt 44.000 nordmenn og 10.000 utenlandske sjøfolk i handelsflåten.
Disse tallene omfatter bare personer som på dette tidspunkt var til sjøs. De reelle tallene er vesentlig høyere. Oppgavene for sjømannskatt opererer med gode 80.000 arbeidstakere i utenriks fart rundt 1960 (Dag Bakka jr. i boken Nasjonenes Ære).
«Kystflåtens seilende helter under okkupasjonen 1940–1945»
I 1964 sysselsatte utenriksflåten alene 57.000 mennesker. Etter dette året gikk det raskt nedover for den norske sjømannsstanden, og antall nordmenn sysselsatt i utenriksfart blei halvert i det kommende tiåret.
Den internasjonale skipsfartskrisen førte til færre arbeidsplasser. I tillegg til at mange rederier flagget ut og bemannet skipene med utenlands arbeidskraft.
Som en kuriositet kan nevnes at i 1960 årene var det i Wil. Wilhelmsen rederi ansatt hele 26 skipsførere og over 30 maskinsjefer fra Møre og Romsdal. Rederiet var den største private arbeidsgiver i fylket.
Med god hjelp fra tidligere og nåværende politiske regjeringskonstellasjoner kollapset vårt stolte skipsfartseventyr i midten av 1970 årene.
«Heltene som kom for seint»
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.