Nye Ålesund blir mindre prega av nynorsk enn målrørsla og bokmålsbrukarane gir inntrykk av.

Då høyringsutkast til språkbruksplan for nye Ålesund låg føre i august, gjekk språkstriden i kommunen inn i sjette året og første omkampen. Éin gjengangar har vore at det knapt fanst nynorskbrukarar i gamle Ålesund. Ein annan er at nye Ålesund er blitt ein nynorskkommune. I boka Språkfakta 2020 har eg faktasjekka begge påstandane.

Ei ny og påliteleg kjelde

Det blei aldri laga noka spørjeundersøking som viste forholdet mellom nynorsk- og bokmålsbrukarar i gamle Ålesund. For folkeskulen og grunnskulen finst sikre tal gjennom meir enn hundre år, men mange skiftar språk etter grunnutdanninga, og difor seier dei tala lite om kva dei vaksne skriv.

I Sunnmørsposten 21. oktober rekna Odd-Østen Hurlen med at nær 100 prosent i gamle Ålesund skreiv bokmål. Dagen før kom Språkfakta 2020 ut. Der la eg fram tal frå ei påliteleg kjelde som dei fleste har oversett. Den kjelda er språk i skattemeldingar.

Kvart år får kvar skattytar spørsmålet om nynorsk eller bokmål. Alle er neppe like opptekne av spørsmålet, men der er iallfall ikkje færre nynorskbrukarar enn dei som har kryssa av for nynorsk skattemelding. Difor gir data frå Skattedirektoratet viktig kunnskap om kva språk vaksne helst skriv privat.

I 2019 leverte nordmenn 4,7 millionar skattemeldingar. Av dei var 470 000 eller 10 prosent på nynorsk. Den prosentfordelinga endra seg lite i tidsrommet 1990–2019.

Eg har sett med lupe på 2016. I kvar einaste kommune landet rundt leverte då skattytarar skattemeldinga på nynorsk, og i Møre og Romsdal fire av ti. Flest nynorskbrukande skattytarar budde i Bergen – 27 200 (11 prosent). Nest størst var Oslo med 17 300 (5 prosent), deretter Stord med 11 400 (72 prosent).

Av 41 000 skattytarar i Ålesund leverte 6500 – 16 prosent – skattemeldinga på nynorsk. Det vil seie at der var fleire nynorskbrukarar i gamle Ålesund enn i nokon av dei fire andre kommunane. Nynorskbrukarane i Ålesund utgjorde ein større del av innbyggjarane enn i både Bergen, Stavanger og Oslo. Og det var nær 60 prosent fleire nynorskbrukande skattytarar i Ålesund enn i Noreg sett under eitt.

Avslørande spørjeundersøking

Før jul vedtek Ålesund kommunestyre ein språkbruksplan. I arbeidet med planen svara over 2800 tilsette i nye Ålesund på ei spørjeundersøking. Den valde metoden viser ikkje kor representative svara er, men prosentdel svar frå kvar eks-kommune stemmer ganske bra med prosentdel tilsette i same kommunen før 2020.

For nokre spørsmål kan svara jamførast med ei undersøking blant tilsette i statsforvaltninga i 2015. Dobbelt så mange tilsette i kommunen som i statsadministrasjonen meiner dei skriv nynorsk svært godt eller ganske godt. I bokmål reknar begge gruppene seg like gode. Det er velkjent at folk flest trur dei er betre i norsk enn dei faktisk er. Fem av ti tykte det var vanskeleg å skrive nynorsk, men seks av ti ville ikkje ta kurs for å bli betre. Færre i kommunen enn i staten har fått positiv respons på at dei skriv nynorsk, og det same gjeld for dei som skriv bokmål. Gamlekommunane var nok lite opptekne av språk.

Det store alvoret dukkar opp i svara om den største utfordringa ved å skrive nynorsk. Eit lite utval: Diktatur er det blitt – Ålesund er bokmål. Kunstig situasjon påtvunget av et mindretall. Største tullet som noen gang politikerne har funnet på. Jeg ønsker ikke å bruke nynorsk eller motta informasjon på nynorsk. Oppgitt at slik tull brukes. Kommer aldri til å bruke nynorsk. Jeg verken kan eller vil skrive nynorsk. Jeg nekter å bruke nynorsk. Tåpelig, kunstig framstilt språk som burde vært avskaffet. Blir forbannet. Hater nynorsk.

Dei fleste svara ikkje slik, men utbrota røper at det er meir enn dårleg økonomi storkommunen har arva. Eit slikt meiningsklima stiller store krav til planen og endå større til leiarane, særleg fordi berre to av ti tilsette skriv nynorsk no.

Den språkbruksplanen som kulturkomiteen tilrår, kan gi noko meir nynorsk enn høyringsutkastet. Kompromisset er at tilsette sjølve avgjer språk i interne dokument. Det opnar spelerom for haldningane ovanfor. Å vere i språkleg mindretal i ein stor organisasjon skaper eit hegemonisk press som ingen plan åleine løyser. Ein tilsett sa det slik i undersøkinga: «Enkelte har så stor motstand mot å forstå/ville skrive nynorsk, at eg dessverre difor har endra språkskriving til bokmål.»

Press på nynorskbrukarane

Den utetterretta informasjonen skal vere på nynorsk. Kor mykje nynorsk er brukt på Alesund.kommune.no, er dokumentert i Språkfakta 2020 ved å søkje etter faste, språkmarkerande ordpar av typen ikkje/ikke i alle dokumenta på nettstader. Metoden er ikkje feilfri, men har vore brukt like sidan 1997, i statsforvaltninga frå 2005.

Kommunane var viktige språkprodusentar og språkbrukarar, men lite har vore kjent om kva dei faktisk gjer. Difor undersøkte eg sommaren 2020 nettstadene til dei ti mest folkerike kommunane som krev nynorsk frå staten. Alle ti hadde nynorsk språkval som standard på framsida, alle menypunkta var på nynorsk, og alle tekstane på framsidene var på nynorsk.

Samla gav søka 73 prosent nynorsktreff og 27 prosent bokmålstreff på dei ti nettstadene. Nynorskprosenten varierte frå 93 prosent for Bjørnafjorden kommune til 36 prosent for den som hadde minst. Den kommunen var Ålesund.

Forklaringa kan vere ein del eldre dokument på nettstaden frå gamle Ålesund og høvesvis færre frå dei andre kommunane. I den utetterretta verksemda si skriv iallfall nye Ålesund førebels mindre nynorsk enn nær sagt alle andre kommunar som staten skriv på nynorsk til.

Der var mange nynorskbrukarar i gamle Ålesund, men det tok den formelt språknøytrale kommunen lite omsyn til. Nye Ålesund kommune blir fullt ut nynorskkommune for staten, og berre delvis for tilsette i kommunen, der åtte av ti tilsette skriv bokmål. Ålesund blir verande ein tospråkleg kommune med press mot nynorskbrukarane nesten same kva dei folkevalde vedtek.

-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegg til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!