Stortinget har i løpet av 2020 gitt kommunesektoren tilleggsbevilgninger på om lag 12 milliarder kroner som kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet, i tillegg til en tiltakspakke til kommunene på 3,8 milliarder kroner som bidrag til å få hjulene i gang igjen i norsk økonomi. Nye økonomiske tiltakspakker ble bevilget i september 2020, og regjeringen har varslet at det vil settes av nye 7,3 milliarder for 2021.

Utdanningsforbundet ønsker å særlig rette søkelyset på eventuelle økonomiske konsekvenser koronautbruddet har for kommunesektoren.

Møre og Romsdal fylkeskommune er allerede inne i et stort omstillingsprosjekt, der det i hele planperioden skisseres store og omfattende tiltak for å få skuta på rett kjøl og samferdsel tar større og større del av kaka.

Vi vil ikke akseptere at utdanningssektoren utsettes for ytterlige kutt som følge av koronapandemien.

Det er derfor viktig at politisk nivå skaffer seg oversikt over hvilke ekstra kostnader som påløper i videregående opplæring som følge av smitteverntiltakene, men også hvilke innsparinger som følger av tiltakene.

Utdanningsforbundet ønsker å beskrive noen kjente konsekvenser av smitteverntiltakene, som innebærer økt ressursbehov i skolen:

• Oppfølging av elever med særskilte behov og/ eller fjernundervisning: Det er skolen som har ansvar for å finne løsninger som sikrer at elever som ikke kan møte på skolen får et forsvarlig opplæringstilbud hjemme. Lærere kan ikke pålegges å ta ansvar for undervisning både på skolen og for fjernundervisning uten noen form for forsterkning av tid og ressurser.

Vi aksepterer ikke dobbeltarbeid uten godtgjøring!

• Organisering av grupper og klasser: Det har vært et stort behov for vikarer, både under nedstengningen av skolene, men også etter gjenåpningen, og flere lærere har jobbet overtid. Ekstraordinære hendelser setter ikke hovedtariffavtalens betalingsbestemmelser til side.

• Hygiene og renhold: Overholdelse av smitteverntiltakene krever utvidet renhold på skolene av bl.a. fellesarealer og toaletter. De strenge kravene understreker at dette må utføres av personale med riktig kompetanse på fagfeltet. Lærerne innehar ikke slik kompetanse!

• Skole – hjem – samarbeid: Mange foreldre har et stort informasjonsbehov og må vite hva slags rutiner skolene har for å hindre smittespredning, og ekstra oppfølging av sårbare elever som står i far for å falle fra. Dette betyr merarbeid for kontaktlærerne, og det må bevilges ekstra ressurser til disse i fylkeskommunen!

• Særlig om opplæring i form av praktiske aktiviteter: Når opplæringen foregår i form av praktiske aktiviteter, er det vanskeligere enn ellers å overholde anbefalinger om avstand mellom elevene og mellom elevene og lærer. Ved felles bruk av maskiner og utstyr, spesielt i programfag i yrkesfaglig videregående opplæring, har vi fått tilbakemeldinger på at det er vanskelig å overholde smittevernreglene og samtidig holde elevgruppene stabile.

Her forventer vi at det bevilges nok ressurser slik at opplæring i form av praktiske aktiviteter kan foregå i tråd med krav om smittevern!

Vår argumentasjon er forankret i Utdanningsforbundet sin politikk for hva som skaper god utdanning, og i at fylkeskommunen, som en minstestandard, er forpliktet til å følge de lovpålagte oppgavene som er nedfelt i opplæringsloven.

For å sikre en forsvarlig organisering av grunnopplæringen, er opplæringslovens § 13–10 om ansvarsomfang en viktig bestemmelse. Det innebærer blant annet at fylkeskommunen og privatskoleeier etter § 2–12 har ansvaret for at kravene og forskriftene i loven blir fulgt, og under dette stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles.

Utdanningsforbundet ønsker å bidra med å synliggjøre de økonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene for utdanningssektoren.

Vi vil understreke behovet for partssamarbeid lokalt, da vi vet at samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver bidrar til å redusere negative effekter av sparetiltak og konsekvenser av krisen vi er i. Vi vil også delta i diskusjoner om fordeling av lokale krisepakker og omdisponeringer, og understreke Kommunelovens krav til bruk av disposisjonsfondet ved merforbruk. Det er i tilfeller som korona at dette reservefondet bør brukes.

Fylkeskommunen er fortsatt forpliktet til å følge de lovpålagte oppgavene i opplæringsloven, også under koronatida, og vi vil på det sterkeste advare mot å vedta sparetiltak som får store konsekvenser for elever og lærere.

Det er et politisk ansvar å sørge for at midler til fylkeskommunen, som har blitt bevilget gjennom regjeringens ulike krisepakker, også må komme videregående opplæring til gode.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!