Han beskrev videre situasjonen i forhandlingene med Skanska, som å jobbe i en bratt motbakke! Dette er nok en ærlig beskrivelse, selv om han ikke kunne si noe om absolutte overskridelser. Det signaliseres videre at saken kanskje må tilbake til Helse Midt-Norge RHF, dette understreker alvoret. Vi oppfatter at maksgrense på prosjektet SNR er på 4,9 milliarder kroner. Vi har ut fra dette grunn til å tro at overskridelsen nærmer seg en halv milliard, trolig større, fra det opprinnelige 4,6.

Bekymring uten handlekraft?

Når styret utviser bekymring uten å ta tak, og at noen av styremedlemmene i tillegg gir uttrykk for at det er ingen vei tilbake, (point of no return), beskriver det en ansvarsfraskrivelse som er både påfallende og uansvarlig. Det er styret som sitter med ansvaret for å bygge et sjukehus som er innenfor de rammene som Helse Midt-Norge RHF har bestemt.

Vi savner spørsmål fra styret om et konkret estimat på avviket. Det kan ikke være en forretningshemmelighet om en informerer styret på konkret status per i dag, når styringsramma er kjent , (Kr 4 638 mill.). Dersom dette er betenkelig ut fra forhandlingene med Skanska, så kunne styret sikkert finne hjemmel til å lukke møtet.

Et annet relevant spørsmål; Når Skanska kommer med nye kalkyler om ytterlig forverret økonomiske situasjonen for prosjektet SNR, så er vel ikke dette en stor overraskelse for prosjektorganisasjonen som jobber tett på? I kjølvannet av overskridelsen er det dukket opp en ny bekymring som er knyttet til den juridiske siden av anbudet. Kan styret likevel sies å ha kontroll med situasjonen uten å stille et eneste kritisk eller relevant spørsmål som berører overskridelsene, utover å gi uttrykk for skuffelse?

Etter vår oppfatning er det bare to alternativ om en ikke lykkes med å forhandle med Skanska: Enten å akseptere store overskridelser og be om mer penger fra Helse Midt-Norge/Stortinget, eller nedskalere prosjektet. Prosjektet inneholder fremdeles dyre dobbelt-tilbud på SNR og SNR Kristiansund. Og har en tatt inn over seg den reelle bruken av St. Olav for lokalsykehuspasienter fra nordfylket? Dette haster det med å få avklart.

Kan større areal ved Kristiansund sykehus tas i bruk, eller tilbud i Ålesund utvides rimeligere enn å legge kostnadene i SNR?

Ønsker framfor økonomisk kontroll?

Har prosjektkontrollen vært god nok, eller har ønskene fra mange aktører i trumfet realistisk økonomisk styring?

I alle større prosjekt oppstår det utfordringer med økonomiske konsekvenser, men når prosjektet sprekker før spaden er i jorda, er det mindre buffer ved senere sprekker. Er dette kommunisert?

Vi har i flere leserbrev uttrykt bekymringer for det økonomiske fundamentet til utvikling i Helse Møre og Romsdal generelt og til SNR spesielt. Denne bekymringen, er i kretsene rundt Molde blitt oppfattet som en motstand mot SNR. Utfordringa disse må ta innover seg, er at både Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal har et sørge for ansvar for hele befolkninga med nasjonalt gitt økonomisk fundament.

Vi mener at prosjektet må gjennomføres for at befolkningen i Romsdal og på Nordmøre skal få et framtidsretta sykehus, men ikke ukritisk utover vedtatte rammer.

Likeverdig garanti og økonomi

Vi må minne om at økonomien i Helse Møre og Romsdal er felles, og at den bygningsmessige utviklingsplanen for Ålesund og Volda roper på både garantier for framdrift og realistiske økonomiske rammer.

Det faktum at tidligere økonomidirektør Nilsen, nå er blitt ansvarlig for Utviklingsplanen på Sunnmøre, er ingen garanti for gjennomføring så lenge Helse Midt-Norge ikke vil forplikte seg på samme måte som for SNR og ser ut til å godta et SNR prosjekt med betydelig økonomisk risiko.

Ny bærekraftsanalyse

Skulle det vise seg at det er behov for å be Helse Midt-Norge om mer penger, må det være en forutsetning at det blir foretatt en ny økonomisk bærekraftsanalyse. Om båten bærer bedre nå enn det som var situasjonen tidligere, vil vise seg! På denne bakgrunn er det på tide at befolkningen, og politikere fra Møre og Romsdal på Stortinget, engasjerer seg for sykehusene i hjemfylke sitt.

Samfunnsanalysen som Bunadsgeriljaen bestilte og som mange snakket ned i iveren etter å gjennomføre prosjektet SNR, koste hva det koste vil, bør tas fram og vurderes som et saklig forsøk på alternativ analyse, uten at den parkeres som et ensidig partsinnlegg. Denne bør også være pensum for politikere på Stortinget og styremedlemmene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge.

Dersom Helse Møre og Romsdal skal være i stand til å gi et likeverdig spesialisthelsetilbud til befolkning i både Romsdal, Nordmøre og på Sunnmøre (med 54 % av befolkninga), så må vi forvente at styret i Helse Møre og Romsdal tør pålegge prosjektorganisasjonen å levere innenfor vedtatt ramme. Status for SNR og de betydelige overskridelsene og underbudsjetteringa ved andre sykehus gir også nok grunner til at en nasjonalt vurderer å skille drift og investering.

Etterskrift

I vår region har vi i tillegg den absurde diskusjonen om å fravike Magnussen 2 sin nasjonale finansieringsmodell og trøste dårlig effektivitet på St. Olav med litt særfinansiering!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!