Lenge før, men spesielt siden kommunevalget har kampen om språket i nye Ålesund bølget frem og tilbake. I all hovedsak ført i penn av et knippe nynorskfolk som har regnet det som sin profesjon å frelse de innflyttede bøndene i byen. I hvert fall hva språket gjelder. Flere av disse har postadresse langt utenfor Ålesund. Men sterke meninger om hva vi bybøndene skal snakke har de.
«Bokmålstvang i Ålesund?»
Selv er jeg vokst opp i Borgund og har slitt med fenomenet hele livet.
I voksen alder fikk jeg jobb offshore. Jeg har ennå til gode å se nynorsk brukt i vår største næring etter krigen. Aldri sett en spesifikasjon eller andre dokument skrevet på nynorsk. Vi har etter krigen bygget opp en internasjonal skipsnæring og fiskeriindustri. Hovedsakelig for eksport. Det må innrømmes at jeg sitter med en flau smak i munnen, når jeg ser enkelte prøver å knote til saker på nynorsk.
Når kommunestyret nå har tvunget sine ansatte og innbyggere til å bruke nynorsk, så blir det litt hyklersk når skilt skal byttes ut til nynorsk. En formidabel kostnad som ingen i administrasjonen tør opprette en kostnadsbærer/konto for.
«Ålesund – den tospråklege kommunen»
Jeg humrer litt hver gang jeg kjører ut av cruise-byen, kjører forbi Campus, passere Digerneset med Circle K, Truck stopp, Burger King Drive Tru med mere. Passerer man Solnør gård hvor Ivar Aasen hadde sin glanstid, ser man skiltet med Golfbane. Der er det «hole in one» som teller. På Sjøholt er der en åpenbaring av engelske firmanavn langs veien. Det være seg Caravan, Camp equip, ServiTech, Shell Select. Eneste skiltet jeg kan finne på nynorsk er, Velkomen til Sjøholt.
Ivar Aasen levde på 1800 tallet og sa at nynorsk skulle være et supplement og ikke en tvang. Det var ment som et språk får å beholde den norske identiteten ovenfor dansk, som i de dager ble brukt. Faren for at dansk skal ødelegge vår identitet er i disse dager fraværende.
– Men faren for at engelsk skal gjøre dette er sentral.
Norge har vært gjennom to verdenskriger og opplevd den tekniske revolusjonen siden Aasens tid. Men fortsatt er det lov å skrive Stålstut på nynorsk, når det gjelder bulldoser. Et ord som iht. ordboken er avledet av Bull engels okse.
Vi er på vei inn i det grønne skiftet hvor FNs bærekraftsmål er det store mantra.
FN Smart Sustainable City Lab, lokalisert på Offshore simulator Center på Campus ble åpnet med stor bravur for et par år siden. Tygg på denne. Hvor mye nynorsk er det i dette?
Våre barn er vokst opp med engelsk. De Googler, chillern av med å se Netflix, samtidig som de spiller War of warcraft. I helgene dater de chicks og spiller shuffleboard på Molo Brew.
Face the facts.
– Før vi går videre og kaller oss FN Smart City bør vi stikke finger'n i jorda og innse at siden Ivrige Aasen levde, har vi vært gjennom store endringer. Samme hva nynorskforkjemperne sier, så er det «Engelsk som ruler» landet. Dersom vi ønsker å beholde vår opprinnelige identitet, så er det engelsk som er nasjonalistene og språkfolkets fiende.
Språkkrigen er den lengste krigen hvor Norge har deltatt, uten å måtte sende styrkene ut av landet. Heldigvis uten for mange døde. Men en masse sårede og «vonbrotne» sjeler.
«Kva skal ein seie til bokmålsfolka som har heilt hang ups på si målform og ikkje kan face verkelegheita?»
La vi innse at nøytralitet er den beste veien videre. Da først kan vi kalle oss Smart City.
Dette innlegger er skrevet ved hjelp av Google translate/ bokmål.
CASE CLOSED.
Best regards Arne Almås
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.