Dette begrepet kommer fra englesangen vi kan lese om i Juleevangeliet: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.»

Kanskje blir vi litt frustrerte hver gang vi synger eller leser denne fredshymnen. Det er jo ikke bare fred på vår jord, nå to tusen år etter den første julenatten. Og kriger har det vært til alle tider. Så hvordan skal vi forstå gledesbudskapet fra englene?

Mer enn fravær av krig

Ser vi tilbake til Det gamle testamentet, hadde ordet fred både et konkret mellommenneskelig innhold, og et religiøst innhold. Profeter hadde på underlig vis formidlet fra Gud, at en helt ny og annerledes fredstid ventet jødefolket en gang i fremtiden. Samtidig tegnet de også en Messias-skikkelse, en kommende konge og profet, som skulle bringe denne tiden med seg. Det skulle bli et fornyet og harmonisk forhold mellom Gud og folket, og samtidig være fravær av konflikter og lidelse.

Hver julaften leser vi i våre gudstjenester om dette i profeten Jesaja kap. 7. Der kalles Messias for Fredsfyrste.

Ser vi nøyere etter, ser vi at profetene i noen tekster beskriver at en slik tid skulle virkeliggjøres innenfor folkets jordiske historie, mens de andre ganger forkynner at denne fredstiden kommer til å høre en himmelsk verden til, og at den skulle vare evig.

Ordet fred (shalom) ble etter hvert et kjerneord for det jødiske folk, og deres forventning til fremtiden. Jøder hilser hverandre fremdeles med shalom, som for dem betyr harmoni mellom mennesker og med Gud, og med trygghet i samfunnet. I julenatten forkynner englene for hyrdene: «Nå er denne tiden kommet! Gitt av Gud! På jorden! Blant oss mennesker!»

Min fred gir jeg dere

Da Jesus trådte frem på arenaen, bekreftet han det englene sang. Han forkynte: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» Selv brukte Jesus ordet fred i forbindelse med sin gjerning i flere sammenhenger: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.» Han forkynte også ofte om en altomfattende fred i det fremtidige Guds rike, det som også kalles himmelen. Alt i alt blir fred et kjerneord i alt Jesus gjorde for mennesker som lyttet til hans ord. Dessuten saligpriste han dem som søkte å skape fred i verden. Jesu komme kan slik sees på som et omfattende fredsprosjekt, med både en himmelsk og en jordisk dimensjon.

Men kan vi si noe mer om hva dette spesielle fredsprosjektet består av? Fra vår lange kristne tradisjon skal vi hente ut tre begreper som den kristne menighet til alle tider har erfart og har vitnet om: Håp, glede og kjærlighet.

Håp

Det kristne frelseshåpet har løftet mennesker gjennom hele historien når de fikk kraft til å leve i motgang og lidelser, til å kjempe for rettferdighet og rett i verden, samt til slutt også å få dø i fred. Vi kan bare tenke på hva himmelhåpet gjorde med slavene på bomullsmarkene i sør-statene i USA. De levde i nedverdigelse og smerte nesten helt fram til vår tid. Og de etterlot seg en sangskatt med «spirituals» som lever som kristne håpssanger den dag i dag. «We shall overcome!»

Glede

Gleden over å være elsket av Gud til tross for vår ufullkommenhet, har også kjennetegnet den kristne menighet til alle tider. Dersom vi leter i Den norske kirkes salmebok etter ordene glede og takk, finner vi dem minst 700 ganger, særlig knyttet til julen og de andre høytidene i kirkeåret.

Kjærlighet

Men til syvende og sist, er det nok ordet kjærlighet som er det mest sentrale kristne begrepet som finnes. Gud kalles kjærlighet i bibelen. Apostelen Paulus skriver om at kjærligheten er størst. Menneskets møte med en nådig og tilgivende Gud skaper også i neste omgang omsorg for hverandre. Denne omsorgen var en av de første spontane kjennetegn på den nyfødte kristne menighet etter den første pinse, og i det 2. århundret utbryter kirkefaderen Tertullian: «Se, hvor de elsker hverandre!»

Men hvordan har dette fredsprosjektet i Jesu navn, med sin himmelske og jordiske dimensjon, blitt synlig i vår verden? Hvordan søker Kirken å fremme fred? For det første ved at alle kirkesamfunn til alle tider har hatt sine faste gudstjenester. Den kristne kirke tror at Gud, slik Jesus lovet, sender sin Hellige ånd til de som er til stede i gudstjenesten og at folket slik gis fred med Gud og kraft til å være en fredsskapende faktor i verden.

Menneskeverdet

En rød tråd i Kirkens virksomhet har også vært å søke å ta vare på menneskeverdet for alle. Dette gjennom møtet med det kristne evangelium, men like mye gjennom å løfte mennesker ut av alle former for lidelse, konflikter og undertrykkelse. De første kristne i Romerriket skilte seg for eksempel ut ved å behandle kvinner og menn, slaver og frie likt. De ga menneske-lik, som samfunnet hadde kastet fra seg, en verdig begravelse, og de holdt fram troskapen i ekteskapet. Og selv i det vi betrakter som den mørke middelalder, fortsatte Kirken med viktige bidrag til forbedring av samfunnet. Her hjemme ble det forbud mot blodhevn gjennom «kristenretten», enkeltindividet ansvarliggjort og ættemakten begrenset, for å nevne noe. Nærmere vår tid ble et stort antall kirkelige institusjoner for sosial- og helseomsorg dannet. Slik har omsorgen for mennesket fått ulike uttrykk gjennom århundrene.

I vår tid henviser Kirken til menneskeverdet når den engasjerer seg i saker som bioteknologi, eutanasi og omsorgen for nødlidende og flyktninger. Ikke sjelden er Kirkens standpunkter kontroversielle i et mer og mer sekulært samfunn.

Kirken og øvrigheten

Kirken må alltid forholde seg til et samfunns myndigheter. Dette gjelder like mye om den blir forfulgt, er offer for diktatorer og undertrykkere, eller samarbeider med øvrigheten i et moderne og pluralistisk demokrati som vårt. Noen ganger har Kirken tråkket feil og blitt altfor alliert med undertrykkerne, andre ganger blitt for preget av tidsånden. Dette siste er kanskje den største faren for Kirken i vår del av verden. Slik har Kirken alltid måttet kjempe; for å greie å stå imot indre oppløsning og ta vare på sin egen tro, men også for viktige verdier i samfunnet.

Hver søndag lytter millioner av kristne på evangeliene og Jesu ord. Slik søker Kirken kontinuerlig å fordype seg i det omfattende fredsprosjektet som ble satt i gang julenatten. Fredsprosjektet ble først gitt til noen enkle gjetere av en nådig Gud. En dag skal han, ifølge Jesu ord, la sin fred omfatte alt.

Velsignet julefred!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!