Oslo 20200323. En leilighet til salgs på Ullern i Oslo. Koronakrisen har forandret synet på boligmarkedet. Nå tror kun 34 prosent av de spurte på stigende boligpriser. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB  Foto: Stian Lysberg Solum

Kronikk

«Ti tiltak for at alle skal få et trygt og godt hjem»

Regjeringen har lansert en ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken. Målet er klart: Alle skal ha et trygt hjem, og ingen skal være bostedsløse.

De fleste i Norge bor godt. Eierlinjen står sterkt, og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig. Eierandelen er også høy blant innvandrere, og vi er et av landene med størst andel unge boligeiere. Gjennomsnittsalderen for å kjøpe egen bolig er 28 år, og det tallet har vært stabilt de siste ti årene.


Røde Kors etterlyser konkrete tiltak mot bolignød

Tusenvis av mennesker mangler et trygt sted å bo. Røde Kors savner konkrete tiltak i regjeringens strategi for å løse problemet.


Samtidig er det fortsatt om lag 179 000 personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge i dag. Rundt 4000 av dem er bostedsløse. 78 000 av dem er barn og unge under 20 år. Rundt 60 prosent er innvandrere. Nesten halvparten er leietakere.

Det å bo trangt eller å slite med å betale husleien eller boliglånet, er en stor belastning. Det kan gå ut over skolegangen, jobben, vennegjengen og helsen – og enkelte grupper er særlig sårbare. Det gjelder blant annet barnefamilier og utviklingshemmede.

I den nye strategien legger regjeringen derfor opp til å prioritere følgende tre innsatsområder:

Ingen skal være bostedsløse.

Barn og unge skal ha gode boforhold.

Personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne velge hvor og hvordan de bor.

For å bygge opp under disse innsatsområdene, legger regjeringen frem en rekke konkrete tiltak i den nye strategien for den sosiale boligpolitikken. Her er ti av dem:

  1. Hjelpe flere fra leie til eie gjennom startlån i Husbanken. Det er krevende for lavinntektsfamilier å skaffe egenkapitalen som trengs for å kjøpe bolig. Mens eierandelen blant folk med alminnelig inntekt har ligget stabilt over 80 prosent gjennom mange år, falt eierandelen blant husholdninger med lavinntekt fra 39 prosent i 2003 til 29 prosent i 2019. Regjeringen mener startlånet er det viktigste virkemiddelet for å hjelpe disse husholdningene til å kjøpe egen bolig. I perioden 2013 til 2019 fikk 50 000 husstander mer enn 50 milliarder kroner i startlån, 32 400 av disse gikk fra leid til eid bolig. Fremover vil regjeringen at enda flere skal få mulighet til å gå fra leid til eid bolig gjennom startlånsordningen.
  2. Målrette og styrke bostøtten. Hvert år mottar over 123 000 husstander bostøtte, og 9 av 10 av disse er leietakere. Det er med andre ord en viktig ordning for mange på leiemarkedet. Regjeringen vil fortsatt å styrke og forbedre bostøtteordningen fremover, og sette ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå ordningen og gi oss råd om hvordan den kan bli bedre og mer målrettet.
  3. Mer kunnskap om bostedsløse og bosituasjonen i Norge. Bostedsløshet kartlegges hvert fjerde år i Norge. Kartleggingen gir et tverrsnitt av bostedsløse og kan brukes til å følge utviklingen på nasjonalt nivå. Den gir imidlertid begrenset verdi på kommunenivå. Regjeringen ønsker derfor å supplere kartleggingen med hyppigere oversikter over situasjonen til bostedsløse i Norge. Vi vil også legge til rette for mer forskning om bolig og velferd, og innhente mer kunnskap om leiemarkedet og om bosituasjonen for utviklingshemmede. Vi må ha kunnskap for å vite hvordan vi best kan hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet.
  4. Nye og enklere løsninger for å tildele kommunale boliger. Kommunene disponerer om lag 109 000 boliger. Disse boligene er i stor grad forbeholdt vanskeligstilte på boligmarkedet. Innspill fra kommunene viser imidlertid at det er få gode systemer for å søke, tildele og administrere de kommunale utleieboligene. Søknad om bolig er ofte papirbasert, og mange kommuner mangler egnede saksbehandlingsverktøy. Det fører til en lite brukervennlig prosess med lang og uoversiktlig saksbehandlingstid. Mangelfull oversikt over den kommunale boligmassen fører også til at boliger blir stående tomme. Regjeringen vil derfor utvikle nye digitale løsninger for å søke, tildele og forvalte kommunale utleieboliger.
  5. Gi flere hjelp til å løse boligkonflikter. Iblant oppstår det konflikter i husleieforhold. Uenighetene kan for eksempel handle om tilstanden på leiligheten, husleiebetalinger og depositum. Husleietvistutvalget (HTU) løser tvister mellom utleier og leier av bolig gjennom rask, rimelig og kompetent tvistebehandling. I dag behandler HTU kun saker fra Oslo og Trøndelag og noen kommuner i Viken og Vestland. Regjeringen vil bidra til et mer velfungerende leiemarked, og styrke rettssikkerheten til leietakere og utleiere uavhengig av hvor i landet de bor. Derfor vil vi nå åpne for at HTU kan behandle saker i hele landet, i tråd med innspill fra blant annet Leieboerforeningen og flere kommuner.
  6. Større handlingsrom til å ta boligsosiale hensyn i kommunal planlegging. Kommunene ønsker flere verktøy for å ivareta den sosiale dimensjonen i boligbyggingen. Regjeringen mener det er grunn til å være varsom med å tillate mer regulering av boligmarkedet eller å etablere en tredje boligsektor, men vil gi kommunene større handlingsrom til å vektlegge boligsosiale hensyn lokalt. Vi vil derfor vurdere om kommunene skal få mulighet til å påvirke fordelingen mellom leie- og eieboliger ved å kreve nye etableringsmodeller og leieboliger i boligprosjekter.
  7. Flere egnede boliger for eldre. SSB anslår at antall personer som er 70 år eller eldre øker fra dagens 670 000 til cirka 1,4 millioner i 2060. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn må vi legge til rette for at flere eldre kan bo hjemme lenger. Regjeringen vil derfor bidra til en mer aldersvennlig boligpolitikk og et mangfold av boliger egnet for eldre, blant annet ved å legge til rette for et større utvalg av boformer og boligløsninger for eldre. Dette kan være varianter av bofellesskap med sosiale møteplasser, boliger samlokalisert med andre tjenester eller boliger med oppfølgingstjenester. Regjeringen vil også igangsette en pilot med kombinerte studentboliger og heldøgns omsorgsplasser.
  8. En ny boligsosial lov som tydeliggjør kommunenes ansvar. I den nye strategien legger regjeringen til grunn at bolig er et av våre mest grunnleggende behov – en velferdspilar på lik linje med skole, arbeid og helse. Vi har fått flere innspill om at lovforankringen av det boligsosiale arbeidet er svak og at det er uklart hva slags ansvar kommunene har. Det vil regjeringen gjøre noe med. Vi sender derfor på høring et forslag om en ny boligsosial lov. Formålet er å bidra til at flere vanskeligstilte får nødvendig hjelp og en mer likeverdig tjenesteyting i kommunene – slik at innbyggerne kan forvente samme nivå på hjelpen uavhengig av hvilken kommune man er i.
  9. Utvikle en kompetanseplan som skal støtte kommunens boligsosiale arbeid.

Analytikere tror på økte boligpriser i Norge til 2023

Boligprisene i Norge kommer til å stige med 12 prosent de neste tre årene, en dobling av anslagene fra juni, mener analytikere fra Samfunnsøkonomisk Analyse.


Kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Men det boligsosiale arbeidet er komplekst og må ofte sees i sammenheng med andre velferdstjenester. Flere kommuner har etterlyst et bedre tilbud for kompetanseheving på det boligsosiale området. Regjeringen vil derfor be Husbanken om å utarbeide en kompetanseplan i samarbeid med kommunesektoren. Samtidig vil vi forbedre de digitale opplæringstilbudene som veiviseren.no, boligmonitor og behovsmelding.

10. Opprette et nasjonalt brukerråd for den sosiale boligpolitikken.

I arbeidet med den nye strategien har vi hatt flere møter med brukere. Disse sitter ofte på viktig kunnskap som ikke blir formidlet videre, og blir i liten grad involvert i spørsmål som angår dem. Regjeringen vil derfor invitere brukerrepresentanter til et brukerråd der viktige spørsmål i den boligsosiale politikken diskuteres.


Sunnmørsposten mener:

«Bør bremse gjeldsveksten mer»


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!