Noen sitter igjen med savn etter sine nærmeste, andre med tapt eiendom, og atter andre med en skrekkopplevelse som det kan bli vanskelig å komme ut av. Samtidig har håndteringen av og beredskapen i ulike situasjoner, vist at vi bor i et land med gode forutsetninger, og med høy faglig kompetanse, til å takle ulike former for kriser.

Kvikkleire, hva er det?

Leire er betegnelse på den jordarten som har minst kornstørrelse. Tykkelsen av mineralkornene er mindre enn 0,002mm. Slike mikroskopisk små mineralkorn avsettes i vann, etter at større mineralkorn er sedimentert ut. Kornene har en flat form, og lagres forholdsvis tett når de avsettes lagvis på bunnen i ferskvann.

Avsetting av leire i saltvann skjer på en annen måte, og da får leiren et høyere vanninnhold. Grunnen er at saltionene i vannet gir bindingskrefter mellom kornene som hindrer en tett, lagvis lagring av kornene. På grunn av disse bindingskreftene vil leiren likevel i utgangspunktet kunne ha en bra fasthet.

Hvis saltvannsleiren etter landheving blir liggende på land, vil nedbøren litt etter litt vaske ut saltionene mellom leirkornene, og bindingskreftene svekkes. Til slutt vil fastheten i leiravsetningen bli så liten at selv en liten forstyrrelse av leirkornene vil føre til kollaps. Det høye vanninnholdet forvandler da leiren til en flytende væske. Leiren har blitt til kvikkleire! Hvor «kvikk» leiren har blitt, kan måles med det såkalte sensitivitetstallet.

Kvikksand kan også minne om en væskes oppførsel. Men dette er et mer lokalt fenomen, og har en helt annen årsak.

Utløsning av leirskred

Mange jord- og fjellskred går etter kraftig regnvær. Grunnen kan være litt større tyngde av jord- eller steinmassen, eller øket poretrykk i vannfylte sprekker. Belastning på terrengoverflaten, for eksempel fra veifyllinger, bratte skråninger i utgravninger, eller vibrasjoner fra anleggsmaskiner, kan også utløse leirskred.

Men for kvikkleireskred er den hyppigste årsaken at regnvannet graver ut litt masse i en skråningsfot nederst i leiravsetningen. Skråningen blir for bratt, og litt leire sklir ut. Skredet i foten vil deretter utvikle seg progressivt innover i stor fart, og leirmassen flyter utover som om det var en væske på grunn av det høye vanninnholdet.

Vanskelig å forutsi skred

Kvikkleireskred er spesielt vanskelige å forutsi. Skredene går ofte i terreng med svært liten skråningsvinkel, der det ikke ser spesielt skredfarlig ut. Men nedbør fører til utvasking av saltioner, og da reduseres sikkerheten litt etter litt.

Statistikk viser at kvikkleireskred ofte går rundt fullmånetid. Det er naturlig å anta at de samme kreftene som påfører flo og fjære, også kan utløse skredmasser som fra før ligger på vippepunktet. Skredet i Gjerdrum gikk kl. 04 natt til den 30.12.2020, da det ifølge kalenderen var full måne.

Hvor i landet?

Som kjent viser den geologiske historien at en kilometertykk isbre lå over sentrale deler av Skandinavia under den siste istiden. Landplaten ble noen steder trykket over 200 meter ned på grunn av isvekten. Når denne isen smeltet så ble det noen steder, spesielt på Østlandet og i deler av Trøndelag, avsatt tykke lag med kvikkleire i dette innlandshavet.

Ute mot kysten avtok isbreen i tykkelse, og her ble nedpressingen av landplaten tilsvarende mindre, kanskje bare 5 til 10 m. Avsetninger av kvikkleire ble følgelig betydelig mindre her. I fjordbotnene på Vestlandet kan det nok forekomme lommer av kvikkleire, men disse utgjør sjelden noen store problemer. Terrenget på Vestlandet er brattere, og jordlagene består for det meste av stabile morenematerialer.

Det mest beryktede kvikkleireskredet i Norge gikk i Verdal i mai 1893. Flere kvadratkilometer skled ut og 111 mennesker omkom. Skredet i Rissa i Trøndelag i 1978 ble filmet av et øyenvitne, og hastigheten av den utstrømmende leirmassen ble beregnet til 30 km/t! Dette er altså svært dramatiske hendelser.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!