Vi bygger et fremtidsrettet konstruksjonsskip innen havvind til Siemens Gamesa som skal operere på tysk sektor i overskuelig fremtid.

Dette er gjort i samarbeid med lokale sparebanker som er fremoverlente og ønsker å støtte den store omstillingen som nå skjer i den maritime klyngen på Sunnmøre.

Vi benytter oss av lokale leverandører som Hareid Group, Havyard Design & Solutions, Norwegian Electric Systems, Ulmatec, Mare Safety og Corvus, i tillegg til de ringvirkningene økt ordremasse ved Green Yard Kleven medfør er. Vi utvikler i samarbeid med aktører i klyngen teknologi som tilfredsstiller fremtidige krav om nullutslipp.

Det er her på kysten verdiene skapes som skal dreie verdiskapningen i retning fornybar og sirkulærøkonomi. Norske offshorerederier har vært gjennom 5 år med motgang som har tært på egenkapitalen. Denne endringen er ingen enkel prosess, og den krever tid og tillit. Samtidig vet vi at det er akkurat her nøkkelkompetansen sitter for fremtiden til den norske maritime eksportindustrien, i samspillet mellom verft, rederi, utstyrsleverandører, sluttkunder og finansieringsinstitusjoner.

At Deloitte i denne sammenheng velger å beskrive bergenskontoret til DNB som en utkant med «noe relevant forståelse» må være ment som en ren provokasjon, både for DNB og for alle sparebankene som spiller en enormt viktig rolle som tilrettelegger for utviklingen av selskaper i den maritime klyngen. Jeg antar at det ligger minimalt med analyse bak en slik uttalelse fra Deloitte.

Ut fra våre samtaler med GIEK/Eksportkreditt så ønsker de å spille en aktiv rolle som leverandør i et marked som er i så stor vekst og endring som havvindmarkedet. Samtidig innehar de en særlig viktig rolle i forvaltning av eksisterende kundeforhold. Da bør det være en forutsetning at de har en sterk tilstedeværelse der kundene er og verdiene skapes.

Vi ser i dag en klar sentralisering av makt i hendene på noen få aktører som skal definere hvordan virkemiddelapparatet skal benyttes. Dette kom ikke minst til syne i prosessen knyttet til den historiske subsidien av oljeselskaper gjennom oljepakken, som var basert på et bestillingsverk fra Aker-systemet.

Den samme trenden ser vi i utlysningen av konsesjoner for flytende havvind i Norge, der de store aktørene posisjonerer seg for enorme statlige subsidier. Dette står i grell kontrast til den minimale støtten den maritime klyngen har mottatt i den omstillingen vi har vært i. Samtidig er den maritime klyngen fremst i verden på utviklingen av skipsbaserte løsninger for det verdensomspennende havvindmarkedet, og man skulle tro at dette var et prioritetsområde for regjeringen. Da må målsettingen oppfølges med midler og tiltak.

Dersom det er et statlig ønske å beholde en verdensledende maritim eksportindustri så bør GIEK/Eksportkreditt ha fysisk tilstedeværelse på Sunnmøre, der de kan tilegne seg den kompetansen som vi jobber med hver dag og der de kan være en aktiv del av utviklingen av fremtidens løsninger for finansiering av maritim eksportindustri. Norske banker, uavhengig av om de heter DNB eller Sparebank1, er avhengige av et aktivt GIEK, og jeg er glad for å se at Høyre plukker opp hansken og ønsker å se på denne strukturen.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!