Vår førstekandidat står for en helhetlig politikk, i tråd med SVs ambisiøse Grønn Ny Deal (GND), der det må kuttes, bygges og deles. Samfunnsendring fra vekstsamfunnet til bærekraftssamfunnet krever en helhetlig politikk. I dette innlegget tar vi for oss kretsløp og sirkulærøkonomi – to kjerneområder i det framtidige bærekraftssamfunnet, som henger sammen.

Overgang fra lineær økonomi til sirkulær økonomi betyr at reparasjon, avfallshåndtering og gjenbruk utgjør økonomiens nav – slik at produktene og materialene forblir del av sirkulasjonen lengst mulig, jevnfør avfallspyramiden.

Sirkulær økonomi handler om kretsløp både innen biologiske og ikke biologiske næringer:

Innen biologiske næringer, slik som landbruksnæringa, handler det om å hindre ressurser på avveie:

  • Innsatsfaktorer inn i kretsløpet på rett plass til rett tid for å hindre avrenning og sørge for presisjon

Innen ikke biologiske næringer handler det om:

  • Avfallsreduksjon

  • Gjenbruk

  • Materialgjenvinning

  • Energigjenvinning

I dag lever vi i en lineær økonomi. Vi henter ut jordas mineraler, metaller, biomasse og fossile brennstoff, omgjør de til produkter som selges, konsumeres og kastes. Kun ni prosent av verdens ressurser blir gjenbrukt. 91 prosent av råmaterialene vi henter ut av naturen, blir ikke sirkulert tilbake i økonomien når vi er ferdige med dem, men ender opp som ulike former for avfall.

Overgang fra lineær økonomi til sirkulær økonomi handler derfor om et paradigmeskifte: vekk fra kapitalismens iboende premiss om eksponentiell vekst og over til et økonomisk system som setter bærekraft som premiss, i tråd med FNs bærekraftsdimensjoner og bærekraftsmål.

Byggesteiner for liv på jorda er karbon, oksygen, vann, nitrogen og fosfor, som fornyes i naturlige kretsløp. Fotosyntesen har eksistert i milliarder av år og utgjør fortsatt grunnlaget for vår eksistens og overlevelse. Fotosyntesen har sin basis i biologiske kretsløp, der landbruksnæringa er essensiell, en aktiv næringspolitikk i Møre og Romsdal involverer derfor også landbruksnæringa.

Framtida er den sirkulære økonomien, en økonomi uten avfall, der avfall er ei råvare og en ressurs, der kretsløpstenkninga utvides til også å gjelde ikke biologiske næringer. Systemendring må involvere alle og alt: næringsliv, myndigheter, individer, familier, byer, produkter og arbeidsplassene våre.

Vi må altså bygge kretsløp både innen biologiske næringer og ikke biologiske næringer, jevnfør fotosyntesen. I Møre og Romsdal har vi oppegående miljøer, store og små, som må stimuleres i form av samarbeid, deling av kompetanse og offentlige tilskudd.

Møre og Romsdal SV sin førstekandidat, Birgit Oline Kjerstad, kommer til å følge opp dette: Stortinget har behov for hennes miljøengasjement og kompetanse, noe hun har bevist gjennom sin enestående innsats i vindmøllesaken på Haramsøya.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!