Regjeringen la nylig fram sitt forslag til rusreform. Formålet med reformen er at personer som bruker narkotika skal få tilbud om hjelp i stedet for straff. Paradokset er at for ungdom vil rusreformen resultere i mindre helsehjelp og oppfølging enn i dag.
Forslaget innebærer at bruk og besittelse av en gitt mengde narkotika ikke lenger skal være straffbart. I stedet skal de som bruker narkotika møte for en rådgivningsenhet for en samtale og kartlegging av egen rusbruk. Om man ikke møter, kan man få et gebyr. Samtalen med rådgivningsenheten er definert som helsehjelp. Det innebærer at samtalen og eventuell videre oppfølging vil være frivillig, også for ungdom. Er barnet under 15 år kan foresatte samtykke på vegne av den unge.
«Er du sikker på at faren for straff ikkje avgrensar narkotikabruk, ordførar?»
I dag får ungdom som pågripes for bruk og besittelse av narkotika, tilbud om å inngå i en ruskontrakt i stedet for å få en straffereaksjon (prikk på rullebladet og en mulig bot). Kontrakten går ut på at ungdommen forplikter seg til å holde seg rusfri. Dette dokumenteres gjennom urinprøver. Ungdommen skal også følges opp med samtaler med oss helsesykepleiere der de reflekterer rundt egen rusbruk og hvordan dette påvirker livet deres. Gjennom disse kontraktene får mange også hjelp med arbeidstrening, til å fullføre skole, fritidsaktiviteter og til å få et rusfritt nettverk.
Som helsesykepleiere ser vi hvordan dagens apparat bidrar til at mange ungdom får hjelp til å få livet på rett kjøl. Dette er ungdom som selv ikke ser, eller er enige i, at rusbruken deres er problematisk, i hvert fall ikke innledningsvis. Det er ikke så rart. Også for voksne tar det lang tid før man er villig til å innse at rusen har fått en for stor plass i livet.
Vi helsesykepleiere er bekymret for at regjerings rusreform fratar oss virkemidler vi daglig ser fungerer godt, uten at disse erstattes. Det åpnes riktignok for at ruskontrakter kan fortsette, men uten at det ligger noen insentiver for å gå inn i eller til å fullføre et slikt oppfølgingsløp. De mest ressurssterke ungdommene, som har foreldre som tar barnas rusbruk på alvor, er de som vil komme best ut av dette. Men for dem som strever mest, er det lite vi kan gjøre innenfor rammene av rusreformen.
«Vi må hjelpe mennesker ut av rus»
Erfaring har også vist oss at ressurssterke foreldre også kan oppleve utfordringer å kunne hjelpe ungdommen sin, om oppfølging skal være frivillig. Om ungdommen ikke innser behovet for hjelp og takker nei, mister også foreldre et verktøy for å hjelpe ungdommen.
Rusreformforslaget har mange gode intensjoner. Ingen vil straffe rusavhengige, heller ikke vi. Men forslaget er for lite ferdigtygd og har for få virkemidler til å hjelpe ungdom som sliter. Derfor setter vi nå vår lit til Stortingets behandling av reformen: dere må hjelpe oss å hjelpe ungdommen.
Rusreformen: Mindre mengder narkotika skal ikke lenger straffes
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.