I leserbrevet «Når lokalavisen glemmer sin etikk» kommer Leif Martin Klakken med en rekke feilaktige påstander om Sunnmørspostens journalistikk. Bakgrunnen er reportasjen om fire familier, som ble lovet attraktive boliger i idylliske omgivelser på Hjellhaugen på Emblem, og som etter seks år fortsatt ikke har fått brukstillatelse for boligene sine. De bor på en grushaug, og planlagte lekeplasser finnes ikke. Usikkerheten har skapt store utfordringer for familiene. Vårt utgangspunkt for reportasjen var å finne ut hva som har skjedd, og hvorfor det har skjedd. Dette er viktig for å unngå at andre skal komme i samme situasjon.

Familiene hadde signert kontrakter med to forskjellige firma som begge var ledet av Leif Martin Klakken. I arbeidet med reportasjen ble det klart at det ikke er første gang Klakken er involvert i krevende utbyggingsprosjekter. Det var derfor relevant å omtale forretningsdriften hans og tidligere konkurskarantene.

Klakken reagerer sterkt på at vi omtaler bobestyrers anmeldelse etter konkursen til MBE Prosjekt, og skriver «I vår lokalavis er det nå fritt frem for å hevde at noen er kriminelle, selv om politiet sier det motsatte».

Selvsagt er det ikke slik. Vi arbeider etter strenge etiske regler, og de er fulgt også i denne saken. Vi er generelt varsomme med å omtale anmeldelser, fordi hvem som helst kan anmelde alle for hva som helst. I denne saken handler det ikke om en tilfeldig anmeldelse. Advokat Christian Garmann, som ble oppnevnt som bobestyrer etter konkursen til MBE, anmeldte styret for en rekke forhold, og var svært kritisk til politiets etterforskning. De alvorlige beskyldningene ble henlagt på grunn av bevisets stilling, og det kommer tydelig fram i vår sak. Vi skriver også at Klakken ble straffet for regnskapsovertredelse, noe han fikk et forelegg for. Det handler om manglende bokføring i 2016, og at det ikke ble levert årsregnskap for Modus Bygg i 2015.

Det er ikke kriminelt å gå konkurs, og vi forstår godt at boligutbyggere kan oppleve krevende tider. Like fullt var det i denne saken nødvendig å sette søkelys på forretningsdriften til utbyggeren av Hjellhaugen, siden flere familier mener at de er blitt lurt.

Klakken hevder at vi har intervjuet flere naboer som er fornøyd med leveransene, og skriver: «Det må være lov å stille spørsmål med hvorfor Sunnmørsposten har valgt ikke å bruke intervjuer og informasjon fra naboer som er fornøyd på tross av situasjonen på feltet». Klakken antyder her at vi har holdt tilbake informasjon, men det stemmer ikke.

I tillegg til de fire naboene som ble omtalt i avisa, var vi i kontakt med seks andre huseiere. Fem av dem var kritiske, og (til dels svært) misfornøyde, og en gav uttrykk for å være fornøyd. Vedkommende som var fornøyd ville verken stille til intervju eller bli sitert på noe som helst. Vi har oppfordret Klakken til å sette oss i kontakt med personene han mener er fornøyd med leveransene, men foreløpig har vi ikke hørt noe. Poenget er at vi aldri ville ha holdt tilbake vesentlig informasjon som kunne gi et utfyllende bilde.

Et bredt kildegrunnlag er viktig for å få belyst en konfliktsituasjon korrekt og rettferdig. Derfor er det blitt jobbet grundig og samvittighetsfullt med å finne ut hvorfor og hvordan familier på Hjellhaugen har havnet i en så vanskelig situasjon på grunn av konkurs i et byggeselskap.

Kildebredde, kontroll av fakta og samtidig imøtegåelse er helt sentrale punkt i presseetikken. Klakken, og de andre involverte, har selvsagt fått full mulighet til å imøtegå samtlige påstander før noe ble publisert. Vi har ikke bare bedt Klakken om å svare på spørsmål, men også invitert ham til å gi oss sin versjon av saken, og bidra med dokumentasjon hvis han mente noe var feil.

Dessverre har Klakken og de andre involverte i liten grad benyttet seg av retten til imøtegåelse. Klakken velger i stedet å skrive et innlegg, hvor han diskrediterer vår journalistikk. Når han påstår at vi har glemt presseetikken tar han rett og slett feil. I reportasjen om Hjellhaugen er det levert både grundig journalistikk og solid presseetikk.