Hovedtemaene i denne debatten var klima og miljø, sammen med skatt og avgifter, helse- og omsorg og spørsmålet om flyktningene i kjølvannet av Afghanistan-katastrofen.

Spørsmålet man kan stille seg er kanskje likevel, kan disse sitte i regjering sammen. SV og Sp var så rykende uenige i klimadebatten at man kunne tro de stilte til kamp for å nedkjempe hverandre.

Erna Solberg satser på det kjente. Har som vanlig solid sakkunnskap og statsminister-ro. I klimadebatten forsvarer uten å blunke en kraftig økning i CO₂-avgiften som også vil ramme folk flest, men lover å sende pengene i retur. Hun glitrer likevel ikke i helt i denne debatten. Noe mer usynlig enn vi er vant til å se henne. Lite framme på tåspissene, og er mer i selvforsvar enn i angrep.

I duellen med Trygve Slagsvold Vedum om politireformen glimtet hun imidlertid til. I det som skulle være Senterpartiets paradegren, feide hun gulvet med partilederen. Erna tar også Jonas i helsedebatten.

Er det noen som husker hva Kjell Ingolf Ropstad sa i denne debatten? Da har du allerede forhåndsstemt på KrF. Sikkert ikke mange som savner forgjenger Knut Arild Hareide en sådan kveld, men «onelinerne» hans var savnet. Ropstad ble passiv i debatten, virket trygg, men stod ikke fram i TV-ruta. Skal han bli husket for noe annet enn å bringe KrF under sperregrensa, må han si noe som kan huskes.

I en partilederdebatt er det ingen som vinner på å sitte stille og vente at det hele går over og håpe at man lar være å dumme seg ut. Skal man vinne må man ta risiko.

Offensiv og tydelig. Vi mener Ap-lederen vant den første partilederdebatten. Klimapolitikken er der han sliter tyngst når han forsøker balansere mellom en offensiv klimapolitikk uten å tråkke LO på tærne. God på skatt og sosiale forskjeller. Ble statsmann da diskusjonen om krisen i Afghanistan avsluttet debatten.

Var ikke Venstre et klimaparti? Er det ikke Venstre som sitter med klima- og miljøministeren? Alt burde ligge til rette for at Guri Melby skulle surfe inn til seier i klima-delen av denne partilederdebatten. Men hun falt rett til jorden. Ble usynlig, utydelig og famlende på det som skulle være hjemmebanen.

Så forsvant hun mer og mer etter hvert som temaene ble skatt og avgifter, Afghanistan og slikt som partiet vanligvis ikke profilerer seg på. Rett nok fikk hun ikke skole i denne debatten, men likevel. Venstre trenger hver velger de kan få for å klatre over sperregrensa må hun prestere bedre.

Rødt-leder Moxnes er sterk i debatter som dette. Snakker tydelig til egne velgere. God på utjevning langt svakere på klima økonomi.

Sylvi Listhaug slet i inngangen av sin første partilederdebatt i denne valgkampen. Så er kanskje heller ikke klimapolitikken hennes sterke side, særlig ikke når hun blir utfordret på hvordan Frps løsninger skal bidra til å nå målene som partiet selv er enige i. Ble også uvanlig usynlig og passiv.

Kom seg noe i duellen med SV-leder Audun Lysbakken da striden stod om skatt og avgifter. Men her fikk hun sannelig uventet motstand av en slagferdig Lysbakken, og ble satt litt ut på selve hovedgrunnen til at Frp ble stiftet av Anders Lange. Hun har vært sterkere i TV-debatter før, og må heve seg for å gi Frp en etterlengtet Sylvi-effekt ved dette valget.

I klima- og miljødebatten var Une Bastholm på hjemmebane. Her er det ingen som kommer opp mot henne, verken i engasjement eller tydelighet i argumentasjonen. Enten man er enige eller uenige med henne, kunne man ikke la være å legge merke til henne. Og der viktig. Det skulle jo også bare mangle. Dette er den ene saken som gjør at unge urbane velgere strømmer til partiet.

Så ble det litt stillere.

En gang i tiden var SV partiet som var grønnest og farget halve logoen sin i den fargen. Audun Lysbakken pleier også å være blant de mest slagferdige, tydelige og mest engasjerte i slike debatter. Denne gangen hadde han startvansker, og det på en tidligere paradegren der FNs klimapanel servert argumentene på sølvfat sist uke. I duellen med Trygve Slagsvold Vedum kom han til kort.

Ble litt varmere i trøya etterhvert. I skattedebatten så vi glimt av tidligere evner med kommentarer som «overklassen er i ferd med å bli den nye syteklassen». At SV er for å skatte de rikeste mer er ingen overraskelse for noen, men serverer budskapet uten samme dysterhet som Rødts Bjørnar Moxnes.

Tok er kraftfullt oppgjør mot nullutslippssoner i byene. Parkerte Lysbakken i den debatten. Var mye mer konkret enn tidligere. Mindre slagord og mer politikk. Det tjente han på.