Fiskeri er selve livsnerven i en rekke fylker og er avgjørende for en positiv samfunns- og næringsutvikling. Medlemmer i Fiskebåt, som organiserer store deler av den havgående fiskeflåten, sysselsetter nær 5000 personer i næringen og bidrar til verdiskaping og ringvirkninger i tilknytta næringer langs hele norskekysten.
Verdiskaping i den havgående fiskeflåten
For den havgående fiskeflåten over 28 meter, 238 aktive fartøy i 2019, har Fiskebåt funnet følgende for direkte verdiskaping i 2019;
| Brutto verdiskaping | Netto verdiskaping | ||
| Verdiskaping | Antall | (EBITDA + lønn) | (Driftsresultat + lønn) |
| Havgående fiskeflåte | 238 | 11,8 milliard | 9,63 milliard |
| Per sysselsatt | 4618 | 2,56 million | 2,09 million |
Direkte brutto verdiskaping i 2019 var på hele 11,8 milliard kroner, og direkte netto verdiskaping var på 9,63 milliard. Basert på Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse i 2019 så kan sysselsettinga i den havgående fiskeflåten estimeres til rundt 4600 personer, noe som gir en brutto og netto verdiskaping på 2,56 og 2,09 million kroner per sysselsett. Netto verdiskaping fordeles på følgende måte;
| Netto verdiskaping fordelt | Andel | Sum |
| Til eiere | 29 % | 2,83 milliard |
| Til ansatte | 35 % | 3,42 milliard |
| Til skatt (selskapskatt + skatt av lønn) | 30 % | 2,84 milliard |
| Netto finans | 6 % | 0,54 milliard |
| Verdiskaping | 100 % | 9,63 milliard |
«Ønsker nye krav om bærekraft velkommen»
Ifølge Menon Economics/Nofima så var direkte netto verdiskaping for hele fiskeflåten i 2019 16,6 milliard, og 1,7 million per sysselsatt. Den havgående fiskeflåten over 28 meter utgjør 5 % av antall fiskefartøy, men skaper likevel rundt 60 % av verdiskapingen. Den havgående fiskeflåten er derfor av avgjørende betydning for den positive utviklingen i fiskerinæringen, og løfter næringens verdiskaping per sysselsett totalt.
Fiskeflåten har i tillegg ringverknader langt utover selve fiskeriene, og spiller en markant rolle for verdiskapingen i verfts- og utstyrsleverandørindustrien og andre næringer langs kysten. Ifølge Nofima/Menon Economics ble disse ringvirkningene vurdert til å være rundt 6,1 milliard for hele flåten i 2019.
Skal levere utstyr til seks fiskebåtar
Utviklingen i norske fiskerier – en suksesshistorie
Fangstverdien i fiskerinæringen har stege fra 12,7 milliard i 2013 til 22,4 milliard i 2020, og har hatt årlig vekst 7 av de siste 8 årene. Det er lønnsomhet i alle flåtegrupper, stadig flere søker seg til næringen og fremtiden ser lys ut siden konsum av proteinrik og klimavennlig norsk fisk vil være en del av løsningen i det grønne skiftet.
Den positive utviklinga i norsk fiskeri skyldes dyktige og engasjerte fiskere støttet av klok forvaltning der lokal aktivitet, lokalt eierskap og lokal verdiskaping er satt i førersetet. Næringa har over tid hatt stabilitet og forutsigbarhet i fiskeripolitikken og i ressursfordelingen, på tvers av regjeringer, noe som har vært avgjørende for å tilpasse fiskeflåten og fiskeriaktiviteten økonomisk til ressursgrunnlaget.
Fiskerinæringen er derfor en suksesshistorie langs hele norskekysten og for Norge. Den har sikra bosetting og lønnsomme arbeidsplasser, positiv samfunns- og næringsutvikling i distrikta, eksportverdien har økt betydelig og næringa står trygt på egne bein uten subsidier.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonens rapport om næringen i 2020 har likevel skapt en debatt mellom avveiningen av to sentrale fiskeripolitiske mål. Strukturering av flåten med færre, større fartøy som resultat for å skape en subsidiefri lønnsom næring på den ene siden og å sørge for fiskeriaktivitet i flest mulig kystsamfunn på den andre.
Disse fiskeripolitiske målsettingene har gitt grobunn for krav om en ny retning i fiskeripolitikken. Utviklingen i næringen over tid med økt lønnsomhet og verdiskaping på tvers av flåtegrupper og på tvers av regioner langs kysten viser imidlertid at fiskeripolitikken har vært vellykka.
Unge fiskere: - Vi er vant til å tilpasse oss
Stabilitet og forutsigbarhet trygger sysselsettingen
Norsk fiskeripolitikk skal favne hele landet. Hovedmålet for politikken bør være å sørge for rammevilkår som gir fiskeflåten økt verdiskaping og lønnsomhet. For det er lønnsomhet som skal finansiere klimamålsettingene for fiskeflåten rundt det grønne skiftet, og det er lønnsomhet i alle flåtegrupper på tvers av regioner som gir liv og utvikling i kystsamfunnene.
Det er også god distriktspolitikk. Stabilitet og forutsigbarhet i rammevilkår og ressursgrunnlag i fiskeripolitikken har spilt ei avgjørende rolle i dette, og vil være avgjørende å videreføre også etter stortingsvalget. Sentraliseringa og urbaniseringa har vært mindre langs kysten enn i øvrige distriktskommuner i innlandet. Ingenting er mer distriktsvennlig for kysten enn ei lønnsom fiskerinæring for alle flåtegrupper og regioner.
Den havgående flåten bidro med brutto 11,8 milliard i verdiskaping for samfunnet i 2019. 2020 blir trolig ennå betre, til tross for utfordringer rundt koronapandemien. For å kunne sikre lønnsomhet og økt verdiskaping også i fremtiden er stabilitet i rammevilkårene helt avgjørende. Det er derfor viktig at et nytt storting holder fast på stabilitet i de politiske rammevilkårene.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.