Nylig kunne vi lese at flere enn 1,5 millioner barn har mistet foreldre eller andre omsorgspersoner i løpet av det første året med koronahttps://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(21)01253-8/fulltext. Forskerne bak rapporten bruker begrepet et «globalt minimumsestimat».
Altså er det reelle tallet enda høyere.
Og for hvert barn som opplever den tragedien det er å miste en eller begge omsorgspersonene sine, står det mange flere som rammes av det som nå kalles pandemiens skjulte pandemi:
Barn tvinges ut av skolen og inn i arbeid. Det rapporteres om flere tenåringsgraviditeter og jenter helt ned i tiårsalderen som giftes bort. Den usikkerheten og det stresset mange familier opplever, gjerne i kombinasjon med rus, gjør at flere utsettes for fysisk og psykisk vold.
Mens vi venter på vaksine
Disse konsekvensene av pandemien vil barn, familier og lokalsamfunn måtte leve med i generasjoner.
Og den er langt fra over. Selv om vi nærmer oss målstreken her i Norge.
Grunnen til det er skjevfordelingen av vaksiner. I Norge har nå 75 prosent av alle over 18 år fått én eller to doser med vaksiner. I EU er andelen 55 prosent. I Afrika så vidt over fem.
Og mens de venter på vaksinen, skyller viruset inn i bølger. Derfor spenner SOS-barnebyers arbeid fortsatt fra nødhjelp til å styrke familier, sørge for skolegang og en sunn mental helse - og sikre omsorg for de barna som eller blir stående alene.
Virus i baktroppen
På laget har vi heldigvis skoler over hele Norge. 23. september var de ute og løp for de barna som nå trenger hjelp. Skolejoggen er blitt et solidaritetsløp som i mange år har rettet oppmerksomheten dit vi alle trenger å se.
I år, som tidligere, er ikke det viktigste å vinne. Men denne gangen gjelder det faktisk å få sistemann raskest mulig i mål. Fordi et virus som muterer i baktroppen, vil gjøre løpet lenger for oss alle.