Det var sjokkerende å høre riksrevisor Per-Kristian Foss på direkte sending og for åpent kamera, bekreftet at Stortingets administrasjon hadde nektet Riksrevisjonen å gå inn i undersøkelser om administrasjonens håndtering av flere forhold knyttet til bl.a. stortingsrepresentantenes godtgjørelser, boligregler, fordelsbeskatning m.m.
Uklokt og naivt
Dette vitner om svak kompetanse og manglende dømmekraft, men er uansett uakseptabelt, uklokt og naivt. Uhildet og uavhengig kontroll er et bærende prinsipp i norsk forvaltning og norsk demokrati.
Jeg får håpe at dette var en administrativ beslutning av Stortingets direktør og ikke ei sak der stortingspresidenten var involvert i. I så tilfelle vil saka snart ta en ytterst alvorlig og dramatisk vending.
Vanrystempel
Det er svært synd at Stortingets politiske arbeid i folks bevissthet og i «kjølvannet» av dette svekkes og smitter over i mistro til den enkelte stortingsrepresentant. Om en kaster et blikk på uttalelser i media og på øvrige digitale plattformer, ser en at folk flest naturlig ikke skiller mellom slett administrativ ledelse av Stortinget og Stortingets politiske arbeid som lovgiver og budsjettgiver. Dermed har stortingsadministrasjonens opptreden ovenfor Riksrevisjonen fått direkte svært uheldige virkninger for vårt parlaments integritet. Stortinget er demokratiets høyborg som nå har fått et vanrystempel på seg.
Villedet
En annen fatal konsekvens av slikt arbeid, er det vi kunne lese om i ei avis der en meget ung representant fra SV fortjenstfull gjentatt ganger skriftlig hadde henvendt seg til administrasjonen med spørsmål om han var skattepliktig for sin pendlerleilighet. Han fikk gale svar hver gang. Svarene var: Alt var i orden. Sånt må være ytterst frustrerende, men likevel må selvsagt denne representanten som han selv konkluderer med, betale den skatt han etter skattereglene skulle betalt selv om Stortinget villedet han.
Grunnleggende åpenhet
Det grunnleggende prinsipielle er at Riksrevisjonen har en konstitusjonell rolle. Det betyr at samfunnsoppdraget er grunnlovsfestet slik det framkommer i Grunnlovens § 75. Essensen i dette er at Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Den har sin overordnede oppgave i å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Riksrevisjonen sikrer åpenhet om statens pengebruk og bidrar til at statens virksomheter følger lover og forskrifter. Åpenhet er grunnleggende viktig for å bygge tillit mellom oss som innbyggere og offentlige myndigheter, en tillit som er avgjørende for at demokratiet skal fungere.
I § 2 i Lov om Riksrevisjonen står det at den skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og utføres. Det er dette som så grovt ble oversett av Stortingets administrasjon.
Som hyppig møtende varamedlem i Riksrevisjonskollegiet i perioden etter at jeg sluttet i Stortinget, møtte vi aldri på noen som prøvde å hindre oss i å utføre kontrollarbeidet, selvsagt. Stortingsadministrasjonens handling bryter med alle intensjoner om åpenhet og kontroll. Om lovverket på noe punkt skulle være uklart, så må en i «hurtigtogsfart» sørge for nødvendig lovendring.