Et godt spørsmål, og som hun dessverre erfarte, finnes det mange svar. Det står respekt av familiens ønske om å gi avdøde en verdig gravferd i tråd med livssyn, og det er synd at dette fortsatt skal by på problemer.

Gravplassloven

Første setning i gravplassloven fra 2012 slår fast at «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». Samme lov slår også fast at alle borgere har rett til å gravlegges i kiste eller i urne på en offentlig gravplass. Vasstrand har helt rett i at det offisielle navnet nå er gravplass og ikke lenger kirkegård. For Human-Etisk Forbund (HEF) er det viktigste at alle innbyggere har tilgang til en offentlig gravplass. I døden bør vi alle være like.

Kommunal gravplassforvaltning

De aller fleste av oss vil en gang komme i den posisjonen at vi skal ta de samme valgene som Vasstrand gjorde. For mange av oss vil et minnesmerke ved ei kirke føles feil. At gravplasser ligger ved kirker, har historiske begrunnelser. Det er i dag ingenting i veien for at nye gravplasser opprettes andre steder enn ved en kirke, men det ser ut til å være enklest å utvide eksisterende gravplassareal.

Den norske kirke har i alle år hatt enerett på å forvalte gravplasser på vegne av oss alle, uansett om avdøde har vært medlem i kirken eller ikke. Men slik er det faktisk ikke lenger. Fra nyttår fikk vi en ny lov som innebærer at kommuner som ønsker det, kan overta dette ansvaret. Normalordningen er fortsatt at Den norske kirke har ansvar for gravplassene, men om kommunen ønsker å overta ansvaret, avgjøres dette av staten. Kirken har ikke lenger en vetorett, som tidligere.

Human-Etisk Forbund mener at normalordningen bør være at dette er kommunenes ansvar, og oppfordrer alle landets kommuner til å overta gravplassforvaltningen. Det er allerede kommunene som betaler for dette, så det vil ikke føre til ekstra utgifter. Det er bare slik vi kan sikre oss at denne tjenesten er reelt livssynsnøytral og lik for alle innbyggere.

I området HEF Ålesund og omegn dekker, er det ved Spjelkavik kirke en urnevegg, og Hatlehol gravsted har et område der muslimer kan gravlegges mot Mekka. Utover dette er det Sykkylven kommune som har kommet lengst i arbeidet med å opprette en urnelund/minnevegg. HEFs lokallag ble invitert til å sitte i nemnda som skulle utarbeide forslag i den forbindelse. Nemnda er ferdig med sitt arbeid, og kommunen har lagt deres innspill til grunn for videre arbeid. Til nå er det opparbeidet ett område tilrettelagt for gravferd i uvigslet jord, og ett tilrettelagt for muslimer.

Livssynsåpne seremonirom

Jeg er glad Vasstrand og familien fant et fint sted for å gjennomføre sin avskjedsseremoni. Å finne et egnet seremonilokale er en velkjent utfordring for de av oss som ikke har tilhørighet til en religion. Ikke alle alternativene er innenfor det de pårørende ønsker av verdighet for en slik stund, og som Vasstrand sier skulle dette være en ekstrabelastning man skulle sluppet i en tung tid.

Ansvaret for gravplassforvaltningen innebærer også et ansvar for å stille seremonirom for gravferder til rådighet for alle innbyggere. Problemet er at på de aller fleste steder er det mindre kapeller som er tilgjengelige. Disse har som regel religiøs utsmykking og oppleves ikke som seremonirom som ivaretar ikke-religiøse gravferder.

Human-Etisk Forbund mener derfor at det må settes et helt annet trykk på arbeidet med å få på plass livssynsåpne seremonirom med tilfredsstillende kapasitet over hele landet. Et livssynsåpent og verdig seremonirom for gravferd forutsetter at religiøse symboler enkelt kan byttes ut etter behov. I tillegg må det være en god løsning for båre, slik at gravferden kan gjennomføres i verdige former.

I området som HEF Ålesund og omegn dekker, finnes det noen lokaler som kan benyttes som seremonirom, men svært få er kommunale.

Seremoniens innhold

Humanistisk gravferd er et tilbud til alle som ønsker det, og bistand fra HEF er gratis dersom avdøde var medlem i Human-Etisk Forbund. Som Vasstrand korrekt påpeker, er ikke Humanistisk gravferd et nøytralt tilbud, da den tar utgangspunkt i livssynshumanismen. Vi har derimot ingen liturgi slik prestene har, vi fyller våre seremonier med det avdøde har ytret ønske om, eller slik pårørende ønsker.

Det er heldigvis plass til endring i våre retningslinjer, og ting er forandret siden 2017. Vi har ikke «forbud» mot religiøse innslag i seremonien. Om avdøde var spesielt glad i en sang med religiøst innhold, er det selvsagt naturlig at denne får en plass i seremonien. Våre seremonier er personlige, og mennesket står i sentrum også i en gravferdsseremoni.

I likhet med Vasstrand er det stadig flere som benytter seg av livssynsnøytrale gravferdsseremonier. Gravferdsbyråene tilbyr dette i økende grad til sine kunder. Vi ser ikke dette som en konkurrent til oss. Vårt ønske er at alle skal få velge den gravferdsform de pårørende synes passer best. Om avdøde var livssynshumanist, bidrar HEF gjerne til en verdig og høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum.