Takket være kommunereformen utgjør nye Ålesund hele 600 kvadratkilometer, klar til å utvikle næringslivet her på nordre Sunnmøre. Mesteparten av denne aktiviteten er plassert helt sør i kommunen vår, langs den eksisterende E-39/E-136, eller er spredt utover i de forskjellige bygdene i gamle Haram og Skodje. Men i nord mangler vi en livsnerve, veinettet er mildt sagt mangelfullt.

Fra Brattvåg tar det en time for en trailer enten via fylkesvegen i Nakkedalen eller europavegen gjennom Sjøholt til Tresfjordbrua. Like ens fra Ålesund sentrum. Slik blir det når Eksportvegen skal innom hver en bygd og grend. Hva med å legge veien fra A (Tresfjordbrua) til B (Vatneeidet/Stette), som på bildet?

Eksportvegen

Fra Nakkedalen til Skorgedalen mangler det bare en drøy mil med veg for å binde disse to ferdselsårene sammen. En oppgradering av fylkesvegen i Nakkedalen til riksvegstandard og en forlenging med tunnel i Skorgedalen utgjør til sammen to mil. Det er akkurat det samme som den planlagte traséen fra Ørskogfjellet gjennom Solnørdalen, over Skodjevika og videre til Digerneset.

Men hvilken forskjell vil det sistnevnte veivalget utgjøre for næringslivet og kommunen vår? Hva er den samfunnsøkonomiske nytten, bortsett fra at Sjøholt blir kvitt gjennomgangstrafikken? Traséen Solnørdalen-Digernes vil få store negative konsekvenser, både for de vernede områdene og friluftslivet i Solnørdalen, innbyggerne på Valle og rundt Skodjevika.

Mange har framsnakket en løsning gjennom Nakkedalen, siden denne derimot får store positive ringvirkninger for den nordre halvdelen av nye Ålesund kommune. For hva er nytten i å legge en ny vei, gjennom den sørlige delen, hvor vi allerede har en god en?

Hva med Brattvåg?

I tillegg er der kommet til noen viktige prioriteringer den siste tiden. Verftsindustrien vår i gamle Haram sliter. Vard alene har hatt et underskudd på to milliarder kroner i året, de tre siste årene. Alle som har fulgt verftene våre over tid, vet at eiere kommer og går, viktig produksjon blir flyttet til andre land og arbeidsplasser lagt ned.

Det haster derfor nå for politikerne i Ålesund å styrke næringslivet i gamle Haram kommune. Man må få flere bein å stå på, tilrettelegge for ny industri og utvikle dette området for mer turisme. Nordøyvegen var et stort skritt i riktig retning. Nå må vi ta det neste.

Storkommunens skjebne står og faller med Haram, det er også her fremtiden og utviklingsmulighetene våre ligger, med 300 kvadratkilometer til rådighet.

For å understøtte brua over Ellingsøyfjorden mellom Årset og Olsvika (C), Hamnsundsambandet (D) og næringslivet vårt i den nordlige dele av kommunen vår, må den nye eksportvegen gå den «strakaste vegen» fra Tresfjordbrua (A) til Vatneeidet/Stette (B), gjennom Nakkedalen til Skorgedalen.

Samtidig bør vi planlegge for en fremtidig jernbane (200 km/t) til Moa og Ålesund gjennom denne «transportkorridoren» i Nakkedalen.

Hva med Sjøholt?

Kommunepolitikerne i nye Ålesund er også forpliktet til å utvikle Sjøholt videre. Her har vi en kjempeflott visjon, med utgangspunkt i en stedsanalyse gjort i 2018. Nå må vi ta steget videre og utvikle en helhetlig plan, tilsvarende den for Sørsida i Ålesund. Her er en miljøgate, som vi har på Skodje, alfa og omega. Like ens bør en få tilsvarende på Valle.

Første punkt er å få lagt om europavegen, og ikke bare til Solnørdalen, men så langt vekk som overhodet mulig, til Nakkedalen. Jo nærmere den går Sjøholt, jo færre vil svinge innom dette vakre tettstedet ved fjorden.

Det har vi sett mange steder, hvor slike omlegginger har funnet sted. I Kvam i Gudbrandsdalen ble E-6 lagt utenom bygda i desember 2016. Noen få måneder senere var det kjente Vertshuset Sinclair konkurs. Omsetningen gikk fra 20 millioner kroner i året til null over natten. Nå greier de så vidt å drive et gatekjøkken med to millioner i årlig omsetning der. Mange har advart at om vi står i fare for å få det slik på Sjøholt også.

I stedet bør nye Ålesund kommune satse aktivt og utvikle bygda, ved å legge nye offentlige arbeidsplasser der og kjøpe opp gamle fabrikk- og lagerbygninger. Disse kan da rives og tomtene gjøres klare for private utviklere og gründere eller offentlig virksomhet.

Turistvegen

Eksportvegen E-136/E-39 må derfor legges lengst mulig unna, til Nakkedalen, mens den nåværende europavegen blir en turistveg med nedsatt fart og sykkelsti. Denne vil da binde sammen Geiranger Verdensarvområde og skitrekkene på Ørskogfjellet og Overøye med Jugendbyen Ålesund, med mange destinasjoner, handle- og spisemuligheter og fritidsaktiviteter underveis.

Slike «Scenic Routes» finnes det mange av, som tiltrekker seg den trafikken en ønsker å beholde, turistene og kortreise besøkende. Alt annet, tungtransport og langveisfarende kan kjøre den «strakaste vegen» til Dombås, Eksportvegen gjennom Nakkedalen. Samtidig får vi «åpnet opp» og lagt til rette for næringsvirksomheten i gamle Haram.

Politikerne i Ålesund må nå ta grep og få fram en visjon for fremtiden til storkommunen vår og ikke bare drive brannslokking. En ny Eksportveg og jernbane gjennom Nakkedalen må komme på plass innen 10 år, skal vi beholde vår status som en ledende kommune for næringsvirksomhet og turisme.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!