Allerede i Kongespeilet (et litterært verk fra omkring år 1250), sies det at handelsmannen skal opptre redelig og i henhold til etiske standarder som gjelder.

Da de store aktivistbevegelsene på 60-tallet begynte å gjøre sitt nærvær merkbart, ble det i mange bransjer konstatert et behov for å lytte til røstene i samfunnet rundt seg. I dag må man kunne si at de fleste som opererer i den vestlige verden er kjent med verdien av å ta hensyn til samfunnets langsiktige behov. Vi ser også at både utdanningsinstitusjoner, politiske miljøer og næringslivsorganisasjoner setter dette på agendaen i økende grad.

Begrepet samfunnsansvar, eller Corporate Social Responsibility, har på mange måter utviklet seg til å bli et mer eller mindre påkrevd element av ethvert foretaks aktiviteter. Begrepet er imidlertid fortsatt gjenstand for drøfting hva angår innhold og mening. I dag tenderer miljø og bærekraft til å være de mest dominante innholdsmarkørene. Det snakkes om FNs klimamål, smarte byer, verdensarv og globale klima- og befolkningsutfordringer.

For 15 år siden stod etisk handel på agendaen, og man så i media et sterkt fokus på antikorrupsjon, etterforskning av sosial dumping og press for å sikre etisk produksjon. Selv om forskningen rundt bedrifters samfunnsansvar har pågått i over femti år, finnes det fortsatt ingen entydig definisjon. I tillegg til at fagfeltet er teoretisk og konseptuelt mangelfullt, er det også empirisk uutforsket.

Likevel, til tross for en rekke ulike definisjoner og fortolkninger av hva begrepet innbefatter, finnes det tre fellestrekk: Relasjonen mellom bedriften og storsamfunnet, relasjonen mellom bedriften og de viktigste interessentene, og ikke minst; orienteringen mot etikk. Orienteringen mot etikk indikerer at dersom man påberoper seg å være en bedrift som tar samfunnsansvar, ja så tar man på seg forpliktelser utover det lovpålagte. Denne «above and beyond»-tilnærmingen er det viktig at man er bevisst dersom bedriften velger å omgi seg med begreper som «bærekraftig» og «samfunnsansvarlig».

Å følge lovkrav er «Right To Play». Å sette ambisjoner utover dette er å ta et ansvar som storsamfunnet ennå ikke har manifestert i lover og forskrifter. Ved å være en foregangsbedrift innen visse områder knyttet til bærekraftsmålene, kan man åpenbart opptre på en samfunnsansvarlig måte, men dette fordrer at bedriften er i stand til å definere mål og følge opp disse på en systematisk måte slik at graden av samfunnsansvar kan kartlegges og dokumenteres med tall og fakta.

Ålesund er med sin Fremtidslab aktiv i ordskiftet rundt samfunnsansvar og bærekraft. Det er bra. Bruker bedriftene den kompetansen som er i ferd med å etablere seg i regionen, vil de kunne utvikle seg til ekte foregangsbedrifter som definerer nye standarder, styrker sin posisjon og går foran som ledestjerner i sin bransje. Da må både bransjeorganisasjoner og bedrifter aktivt tørre å sette ambisjoner og følge opp disse utover det som bare skulle mangle fra enhver norsk bedrift.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!