Kronikk

«Havgående fiskeflåte – kystens drivkraft»

Størrelsen på en næring kan måles på mange ulike måter, og det beste målet er verdiskapingen.

Fiskeflåten: Fiskebåter til havn i Ålesund.  Foto: Nils Harald Ånstad

Meninger

Verdiskaping beregnes som bedriftene sin omsetning fratrukket kjøpte varer og tjenester, og den anvendes til å belønne investert kapital og arbeidskraft. En nærings brutto verdiskaping er derfor summen av lønnskostnader og EBITDA, det vil si driftsresultat før av- og nedskrivninger.

Fiskeflåten over 28m, heretter den havgående fiskeflåten, besto i henhold til Fiskeridirektoratets statistikk av 235 aktive fartøy i 2020, der Fiskebåt organiserer brorparten av disse. Fiskebåts beregningsgrunnlag er basert på regnskapstall fra medlemsmassen som gir grunnlag for snittstørrelser på ei rekke nøkkeltall for flåtegruppen. Dette kan dermed multipliseres opp til å dekke de 235 aktive fartøyene med hjemmelslengde over 28 meter for å finne et konkret estimat på verdiskapingen.


2019 kontra 2020

I 2019 var den direkte brutto verdiskapingen for den havgående fiskeflåten 11,8 milliarder kroner, for totalt 238 fartøy. Basert på sysselsettingsestimater fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse i 2019 gav det en brutto verdiskaping per sysselsatt på 2,56 millioner kroner. I 2020 ble næringen sterkt preget av korona som gav både markeds- og prisutfordringer. En omstillings- og tilpassingsdyktig fiskerinæring og havfiskeflåte klarte seg likevel godt gjennom disse utfordringene.


Godt makrellfiske ga økonomisk vekst i august

Bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vokste 1,1 prosent i august, justert for sesong- og kalendereffekter, ifølge Statistisk sentralbyrå.


Fiskeriene foregikk i det store og hele tilnærmet som normalt, og deler av markeds- og prisutfordringene ble kompensert av en svakere krone og et løft for de pelagiske artene. Det viser også igjen på verdiskapingen for den havgående fiskeflåten i 2020.

Verdiskaping på 13,3 milliard

For 2020 finner Fiskebåt en brutto verdiskaping for den havgående fiskeflåten på 13,3 milliard kroner, noe som er en oppgang på 1,5 milliard sammenlignet med 2019. Det er særlig en 16 prosents bedring i driftsresultat sammenligna med 2019 som trekker verdiskapingen opp i 2020. Dette økte driftsmarginen.

Det skyldes i stor grad unormalt lave bunkerskostnader i 2020 som følge av priskrakk på olje i samband med korona, og er ikke en historie for 2021 der bunkerskostnadene er opp 60 % sammenlignet med i fjor. Driftsmarginen vil derfor trolig falle noe igjen i 2021 da også redusert soneadgang påvirker driftsmønsteret og driftskostnadene negativt. Brutto verdiskaping per sysselsatt er estimert økt til 2,89 millioner kroner i 2020, og viser at den havgående fiskeflåten spiller en avgjørende rolle for å løfte den totale verdiskapinga i fiskerinæringa.

Betydelige ringvirkninger

Verdiskapingen tar ikke hensyn til ringvirkningene den havgående fiskeflåten har for andre næringer i verdi og sysselsetting. Hele fiskeflåten har betydelige ringvirkninger utover selve fiskeriene, spesielt innenfor verfts- og leverandørindustrien, men også for andre næringer langs kysten.

En direkte brutto verdiskaping i 2020 for den havgående fiskeflåten på 13,3 milliard kroner, 2,89 million kroner per sysselsatt, viser uansett den enorme betydningen den havgående fiskeflåten har for utviklinga i fiskerinæringa og for bosettings-, samfunns- og næringsutviklinga langs norskekysten.


Kronikk

«En suksesshistorie – fra subsidiert til lønnsom fiskerinæring»

For Norge har fiskerinæringen alltid hatt stor betydning for bosetting, sysselsetting og verdiskaping.



-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegget til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!