Det er helt sikkert at alle mennesker på jorden ønsker seg et liv uten fattigdom og elendighet.

Det er helt sikkert, at for å unngå fattigdom og elendighet, så trengs betydelig mer energi enn det som brukes i dag på jorden.

Det er helt sikkert at vi trenger mange tekniske løsninger for å løse dette.

Det er helt sikkert at kjernekraft vil være den betydeligste bidragsyter for å få dette til.

Mange har visst dette lenge, heldigvis går det opp for flere.

Ideen til et internasjonalt samarbeidsprosjekt for å utvikle fusjonsenergi for fredelige formål ble foreslått av Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan. Ideen ble satt ut i livet på stormaktskonferansen i Genève, november 1985. Prosjektet heter ITER, latin for «veien». ITER sine medlemmer er Kina, EU, India, Japan, Korea, Russland og USA. Totalt er det 35 land som deltar i ITER.

Løser energibehovet

Fusjon er energikilden i solen og stjernene. Det sier seg selv at dette er krevende å få til på jorden i kontrollerte former. En må opp i 150–200 millioner grader Celsius for å få prosessen til å gå. Bonusen er at når menneskene får kontroll på fusjon så har vi løst menneskets energibehov for «all evighet», i tusener av år fremover, uten miljøskadelige utslipp.

Jeg var så heldig å bli invitert til ITER prosjektet i begynnelsen av september 2015. Det er lokalisert 68 km nord for Marseille Provence lufthavn, i Saint-Paul-léz-Durance. Da var de bygningsmessige arbeidene i full gang og en kunne skimte de imponerende dimensjonene. Tilfeldighetene gjorde at ny tidsplan ble annonsert da vi var der, første plasma 2025 og drift fra 2035. Jeg sjekket nettopp og tidsplanen er den samme.

I tillegg til ITER er det flere egne fusjonsløp i gang, både nasjonale og private. Min tolkning er at en løsning nå er i sikte selv om det muligens vil ta noen årtier.

Internasjonalt samarbeid

Den 1. oktober 2021 kunngjorde den engelske regjeringen: Towards Fusion Energy. The UK Government’s Fusion Strategy. I strategien inviterer de til internasjonalt samarbeid. Invitasjonen er en enestående mulighet for Norge til å kjøpe seg inn i programmet og være med på utviklingen av fusjonsteknologien.

Det er opplagt at en gjennom et slikt prosjekt vil få ny kunnskap på linje med innføringen av elektronmikroskopet, kartleggingen av menneskets gen («gen prosjektet») og CERN hvor en jakter på naturens innerste hemmeligheter. Norge har vært medlem av CERN siden opprettelsen i 1954. På ‘70 tallet var leveranser av minidatamaskiner til CERN en viktig brikke i utviklingen av Norsk Data, en suksess i verdensmålestokk på sin tid. Selv om Norsk Data ble nedlagt i 1992, lever mye av den tekniske kunnskapen videre i norske bedrifter den dag i dag. Tor Olav Steine har skrevet boken «Norsk Data–hva gikk galt?» Einar Landre, teknologianalytiker hos Equinor, skriver i en anmeldelse av boken: «Den viktigste lærdommen er forståelsen av hvordan en kan bygge ny industri på basis av gode hoder og flinke hender, og ikke fordi en tilfeldigvis vant i Lotto."

Interessant for Norge

Etter at ITER prosjektet og andre forskningsinitiativer har løst de tekniske utfordringene skal fusjonskraftverkene bygges, driftes, vedlikeholdes og nye bygges til erstatning for dem som etter hvert går ut på dato. Utstyret som skal til i slike anlegg er svært krevende å lage og det er store mengder utstyr. Uten at en er med på den tekniske utviklingen som skjer gjennom forskningen, er det lite trolig at en vil få den kompetansen som skal til for å levere utstyr til fusjonskraftverkene. Slik forskningsarbeidet er lagt opp i UK Government’s Fusion Strategy, kan mye av «norsk andel» utføres i Norge. Dette bør være superinteressant for norske universiteter.

Til Ålesund

Et problem som vi har slitt med i Norge i årtier, er manglende evne til å lage industri av forskningsresultater. Kort sagt, vi er ikke gode på industrialisering. Unntak finnes naturligvis, som Norsk Data. Jeg tror at en lokalisering av et fusjonssenter ved NTNU i Ålesund vil øke sjansene for at vi får maksimal business fra forskningen. Sunnmørsregionen har i generasjoner vist at industrialisering er de gode på.

Hvorfor ikke bruke noe av oljeformuen på det som er helt sikkert? Gode hoder og flinke hender er det i Norge, det er helt sikkert. La oss for alvor komme i gang med det vi skal gjøre etter oljen.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!