Narkotikaproblemet har mange fasetter, politikken må være tilsvarende sammensatt.
Men det er også noe som er ekstra viktig for et godt resultat. I Norge er dette den negative holdningen til narkotika i befolkningen. Det er dette som er diamanten i narkotikapolitikken. Ungdom velger bort narkotikabruk. Voksne ønsker ikke at deres barn skal rote seg bort i illegale stoffer. Og lokalt over hele landet finnes det folk, prosjekter og institusjoner som driver effektivt forebyggende arbeid. Forebygging på bred front, ikke bare rusforebygging.
Narkotikapolitikken har befolkningen med på laget. Det eneste politikerne trenger å gjøre, er å forsterke befolkningens holdninger, satse penger på de lokale forebyggerne, snakke opp det forebyggende arbeidet og lage nasjonale samlinger der lokale ildsjeler kan møtes, utveksle erfaringer og lære av hverandre. Det er alltid enklere å støtte opp under holdninger som finnes i befolkningen enn å få folk til å tro på noe annet. Her har Norge en sosial kapital som er veldig mye verdt.
«Vi må huske på at rus er en sykdom»
Derfor er det veldig gledelig det som står i Hurdalsplattformen: Regjeringen Støre vil «gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet, som styrker kommunenes forebyggende tilbud og et integrert ettervern … og … Fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge». Endelig får vi en regjering som går til kjernen etter mange år der en reparerings-strategi har dominert.
Det har nylig kommet 2021-tall fra Ung i Oslo-undersøkelsen. Sammen med de nasjonale Ungdatatallene fra 2019 bekreftes hovedtrekkene fra før: Relativt få unge prøver illegale stoffer. De fleste som gjør det, lar det bli med forsøket. Veldig få kan regnes som regelmessige brukere.
Ekstra interessant er det at bruken av både alkohol og illegale rusmidler er betydelig høyere i de bedrestilte, vestlige bydelene enn på Oslo øst. Kanskje motsatt av hva mange ville tro ut fra forestillingene om Groruddalen som mange har. Når det kommer til utbredelse av hasj og andre illegale stoffer blant ungdom, har Stovner og Furuset mer til felles med Stranda og Fosnavåg enn med Smestad og Frogner.
– Det er ikke bra at ungdom henger på Volsdalsberga, med rus, drikking og slåssing.
Hvorfor velger de fleste unge å avstå fra bruk av hasj og andre narkotika stoffer? Det blir spekulasjoner, men det ser ut til at narkotikabruk oppfattes som u-kult av de fleste unge. Kanskje en ny variant av slagordet fra 70-tallet – Hasj er bæsj? Og hvorfor er det slik? Ungdom er generelt fornuftige og lovlydige. De satser på skolen. De er engasjert i fritidsaktiviteter. Kanskje ser de at narkotikabruk kan komme i veien for det de ønsker å oppnå, enten det er på skolen, i musikken eller på idrettsbanen? Mange unge har god kontakt med sine foreldre, og mange lokalsamfunn driver et systematisk og godt forebyggende arbeid, både blant utsatte unge og unge som har en tryggere plattform.
Men Ungdata-tallene inneholder også en mindre god nyhet. Tallene for ungdoms bruk av illegale stoffer, spesielt hasj, har vært svakt økende på landsbasis siden 2015. Ikke så mye at det er grunn til å rope krise. Men økningen er mer enn stor nok til å bli tatt på alvor. Det kan være starten på en utvikling i retning av større aksept for narkotikabruk blant yngre.
Slik sett er Ungdata-tallene gull verdt for både politikere, foreldre og lokale institusjoner. Vi får på et tidlig tidspunkt varsel om noe negativt som kan være i ferd med å skje.
Samtidig må vi være oppmerksomme på en viktig risikofaktor. Det pågår en global kampanje for å øke narkotikabruken. Strategien er å normalisere hasjrøyking og å glamorisere påståtte fordeler ved dop. Internett flommer over av dop-propaganda og villedende informasjon. Musikk og musikere, filmer og filmstjerner, næringslivsledere og idrettsstjerner blir brukt for å vise at folk med suksess også er hasjrøykere eller brukere av andre illegale stoffer.
Slik dop-propaganda går kanskje under radaren for landets ledere, men ikke for ungdom. FNs årlige narkotikarapport for 2021 (World Drug Report) rapporterer om økende toleranse for narkotikabruk blant ungdom i mange land over hele verden. Samtidig som at mange unge ser ut til å vurdere narkotikabruk som mindre risikabelt og helsefarlig enn for noen år siden.
Direktøren for FNs narkotikakontor UNODC, Ghada Waly, sier i en kommentar til rapporten at når narkotikabruk blir oppfattet som mindre risikabelt, ser forbruket ut til å øke. Dette har skjedd samtidig med at styrken på hasj og marihuana har økt jevnt over en del år. Dermed blir stoffene mer skadelige, særlig for unge. Med andre ord; risikoen øker, men ungdoms oppfatning av risiko er svekket.
Det er all grunn til å ta godt vare på diamanten i den norske narkotikapolitikken.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.