Vi har mulighet til å innordne livene våre med praktiske løsninger, som bolig, hjelpemidler til hverdagslige sysler, helsehjelp, familie og frivillige instanser.

Dessverre har ikke alle det slik. Men felles for oss alle er vissheten om et forfall som kommer gradvis på mange ulike måter. Til nå har tankene om sikkerheten som vi har trodd på, når vi ikke lenger klarer å sørge for vår egen livsførsel, eller når våre nærmeste heller ikke lenger klarer å ta vare på oss, så vil samfunnet/offentligheten ta over ansvaret. Da har tryggheten om en plass på ett sykehjem eller nok nødvendig hjelp i eget hjem vært redningsmuligheten for en god avslutning på livet.

Men hva nå?

Skal vi eldre straffes pga. tidligere budsjetteringer i det kommunale regnskapet? Hvor er kreativiteten hos den offentlige administrasjonen med disse budsjettforslagene som vi nå leser om? Vi venter langt større fantasi til nødvendige budsjettreduksjoner enn det vi har fått presentert med nedlegging av sykehjemsplasser uten forslag til løsninger til de konsekvensene dette medfører.

Jeg vil vise til innlegget i Sunnmørsposten fra Arne Edvardsen der han fremhever de kommunale eiendommene Borgundvegen 199 og i Skarbøvika. Som medlem i tidligere Eldrerådet var det en prioritetssak og få kommunen til å starte planlegging av bruken av disse områdene, f.eks. til varierte eldretilbud.

Hvorfor er det ikke startet opp en sak for slik planlegging av disse eiendommene f.eks. salg med klausuler om en del eldretilbud. I tillegg til sykehjem for de sykeste er det mange tiltak som kan være nyttige i eldreomsorgen. Bruk fantasien – og hjertelaget – før det er for sent.

Legg ikke ned eksisterende sykehjemsplasser!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!