Denne analogien er basert på at begge deler er handelsvarer der vesentlige skatteinntekter går til fellesskapet.
En av de mest åpenbare problemene med en slik sammenligning er at, i motsetning til vannkraften og olje- og gassindustrien, er overskuddet fra nesten halvparten av vindkraftanleggene sluset ut av landet til skatteparadiser uten beskatning. Det kommer altså ingenting til fellesskapet.
Det neste problemet finner vi ved å analysere årsak-virkning if.t høye elektrisitetspriser i Norge som har tre årsaksforhold. Manglende vind og en kald vinter tidligere i år medførte at gasslagrene i Europa og Asia ble kraftig redusert pga. gasskraft sin rolle som balansekraft i 26 OECD land. Vedvarende lav vind utover i 2021 har ført til vedvarende høy etterspørsel etter gass, men Asia betaler bedre og Europa sliter med gasstilførselen av andre årsaker også og kullkraft kjøres på rekordnivå som balansekraft. Dette gir høye elektrisitetspriser. På toppen, har vi gjennom en feilet kraftpolitikk satt oss slik at vi importerer disse prisene via prismekanismene i utenlandskablene. En fellesfaktor er at nesten uavhengig av installert vindkraftkapasitet, så vil produksjon være lav i omtrent en tredjedel av året selv i et godt vind-år.
– Det ligger ikke store mengder kraft i verna vassdrag
Frp foreslår å bygge ut vannkraft i vernede vassdrag
Poenget er at de høye prisene skyldes ikke primært høy etterspørsel, men feilende kraftsystem. Dette utsagnet må selvsagt ikke forveksles med en kritikk av prisfastsettingen i NordPool er et effektivt og godt marked for alle parter. Det er de underliggende realitetene som er problemet.
Herbert Saurugg, en av verdens fremste eksperter på strømnett, sier rett ut at innen fem år vil Europas kraftsystem kunne få et massivt sammenbrudd. Sjefen for det tyske energikonsernet Eon, ringer alarmbjellen og sier at alle reserver er uttømt. Det kommer til å koste samfunnet dyrt, og det kan i verste fall ta år å rette opp i til en kostnad på flere hundre milliarder kroner. Texas-sammenbruddet i USA i år er oppgitt til å koste nesten 2.000 milliarder kroner.
Det tredje problemet kommer fra at Normann ser ut til å mene at det å selge noe til best pris er det samme som å sikre best verdiskapning. Her går han på tvers med mye erfaring fra europeisk historie slik List beskrev den. Oppskriften fra List er den Kina følger i dag, bruker aggressivt i kinesiske kjerneindustrier f.eks. innen sjeldne metaller og mineraler. Norge fulgte den også innen olje- og gassindustrien. Oppskriften er basert på en strategisk, langsiktig tilnærming til verdiskapning, der man bygger industri ved å utvikle forsyningskjedene man har komparative fortrinn for, og ikke en kortsiktig tilnærming som ender i salg av råvarer.
Regjeringen tar større del av strømregningen
Lav elektrisitetspris i Norge har vært et konkurransefortrinn, som er bedre enn å selge strømmen rett ut uten videreforedling. Kraftkrevende industri sysselsetter omtrent 17.000 i 2017 mens vannkraft og vindkraft til sammen sysselsatte 10.000. Så kommer alle de andre industriene der energi er en viktig komponent av lønnsomheten. Hadde vi gjort det samme med olje- og gass i sin tid ville vi betalt dyrt for det nå.
Det fjerde problemet er å tro at norsk eksport av elektrisitet har noen reell påvirkning på Europas grønne skifte. Norge eksporterte 20 TWh i toppåret 2020, men det utgjorde mindre enn 0,6 % av den europeiske totalproduksjonen på 3.629 TWh i 2020! Norsk gass er mye viktigere fordi gass generelt sett er balansekraft.
Hadde prisøkningene være etterspørselsdrevet, hadde Normann hatt rett, men prisøkningene er i hovedsak forårsaket av feilet kraftpolitikk i Europa og Norge. Det er bekymringsverdig.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.