– Ring, ring! Det er tante Inger som slår på tråden fra den andre sida av Atlanterhavet. Den 86 år gamle tanta til mannen min har bodd i New York nesten hele sitt voksne liv, men hun følger fortsatt med på hva som foregår i hjembyen.
– Det skjer så mye fint, sier hun, og nevner de nye trappene til Fjellstua, nye bygninger, ny aktivitet og oppussede byrom.
Slik kan altså Ålesund se ut langt borte fra. En by i utvikling, en by der det skjer mye. Men fra vår egen lille andedam blir vi av og til blinde på problemer.
Her kan du lese flere saker om byutvikling i Ålesund.
Mange meninger
For tante Inger har et godt poeng. Det skjer mye i Ålesund. Og det diskuteres enda mer. Byutvikling er tema «overalt». Ved Kunstmuseet Kube foregår det sammensatte utstillingsprosjektet «Byen». Hos Ålesund kunstfagskole er byutvikling og byidentitet tema for høstsemesteret.
Samtidig går Virksomhet Kultur i Ålesund kommune nye veier og visualiserer en fremtidig kollektivterminal i Keiser Wilhelmsgate i full størrelse. Tanken er at det vil være lettere for folk å komme med innspill når en har en formening om hvordan fremtidens terminal kan komme til å se ut. Og i Sunnmørsposten åpnet vi denne uka for et slags sammenhengende nettmøte om byutvikling. Der går debatten allerede høyt.
Et møtested
De siste dagene har debatten i stor grad dreid seg om hvor byens framtidige bibliotek skal ligge. Til grunn for denne diskusjonen ligger en bred enighet, også politisk, om at Ålesund trenger et nytt bibliotek. Spørsmålet er bare når og hvor.
Institusjonen bibliotek har utviklet seg enormt de siste årene. Biblioteket er ikke lenger et sted der alle sitter stille og leser i en bok, og der strenge bibliotekarer hysjer ved den minste lyd. Tvert imot har biblioteket både internasjonalt og her hjemme, i byer vi liker å sammenligne oss med, blitt et møtested for folk, et samlingspunkt for arrangementer, møter og utveksling av kunnskap og ideer.
I et samfunnsperspektiv er biblioteket interessant. Det er unikt på den måten at det er gratis å bruke. I tillegg er det det eneste innendørsrommet i våre byer som er åpent for allmennheten og ikke underlagt kommersielle interesser.
Derfor er det så viktig, mener mange, at biblioteket ligger på gateplan, hvor man bokstavelig talt kan åpne dørene på vidt gap og invitere alle inn, eller eventuelt, flytte litt ut på godværsdager
Kulturplan
Biblioteket har av mange blitt tenkt som en sentral del av den planlagte Kulturhavna som skal ligge i Ålesunds nye bydel på sørsida. I 2011 ble det utlyst en internasjonal idékonkurranse om sørsida, og i desember samme år ble Jaja Architects utpekt som vinnere av konkurransen. Vinnerutkastet er lagt til grunn for utarbeidelsen av reguleringsplan for Ålesund.
Overraskede arkitekter
I punkt 1.2 i planen, under overskrifta «Målsetting», står det: «Strategien skal oppta eksisterende og nye kulturtilbud i en samlet plan med arealer for kulturfunksjoner».
Dersom biblioteket, som en tung offentlig aktør, ikke blir lagt til sørsida og Kulturhavna, frykter mange at hele prosjektet faller sammen som et korthus.
Problem eller mulighet
Så hva er problemet, føringene er klare, tenker du kanskje. Problemet, eller muligheten, vil noen si, er at kommunen har fått tilbud om å legge biblioteket til andre etasje i nybygget Kremmergaarden.
Dette tilbudet gitt til kommunen er lett absurd, vil kanskje noen mene. En privat utbygger tegner et flott hus på eget initiativ, men snur seg til kommunen og sier: «Om dere ikke flytter biblioteket hit bygger vi bare halve huset, eller det blir ikke hus i det hele tatt.» Dette er noe forenklet fremstilt, men det er på det rene at mange politikere i Ålesund frykter å gå glipp av et signalbygg med «operatak».
Er det noe «alle» ønsker seg i denne byen, så er det at området rundt nåværende Kremmergaarden og Rådhuset blir forskjønnet. Det eksisterer dessuten bred enighet om at kommunen ikke kan stå for all byutvikling alene. Private initiativ er kjærkomne. Mange ser nye Kremmergaarden som en løsning for biblioteket som ligger nærmere i tid enn Kulturhavna.
Biblioteket trenger nye lokaler, og ordfører Eva Vinje Aurdal er blant dem som mener at biblioteket er for viktig til at det kan være der det er nå stort lengre.
Millioner
For når blir et eventuelt bibliotek på sørsida realisert? Det er uvisst. De som ønsker biblioteket til Kulturhavna mener imidlertid at det slett ikke trenger å gå så lang tid. Første trinn på sørsida starter om to år med videregående skole. Tilhengerne av bibliotek i Kulturhavna peker på at det kan være fornuftig å spare pengene det koster å leie i Kremmergaarden, og så bygge bibliotek på sørsida etter hvert. Biblioteksjefen, Berit Hjertø, er blant dem som tar dette standpunktet.
Hva det vil koste for biblioteket å leie i nye Kremmergaarden er unntatt offentlighet, men Sunnmørsposten har grunn til å tro at det dreier seg om et beløp på mellom 70 og 100 millioner kroner. Dette vil fordeles i en bindende leiekontrakt over 15 år. Beløpet er så stort at rådmann Astrid Eidsvik truer med økt eiendomsskatt.
Hun er mot å plassere biblioteket i Kremmergaarden. Men kanskje er 70–100 millioner en pris verdt å betale for å få «operatak» og bedre bibliotekslokaler raskt. Eller kanskje ikke. Denne saka blir diskutert i formannskapet 13. september. Da tas viktige avgjørelser for hvordan Ålesund vil se ut i fremtida. Visst er Ålesund i utvikling, det har tante Inger rett i, og viljen er stor.
Så blir utfordringen for beslutningstakerne å holde tunga rett i munnen.