Virksomheten på Bingsa avfallsplass er en del av ei næring med over sju tusen ansatte og ei omsetning på rundt 20 milliarder kroner i året.

De som har levd ei stund husker at avfallshåndtering ikke alltid har dreid seg om gjenvinne så mye som mulig. Innen 2020 er målet å gjenvinne halvparten av det vi kaster.

ALT OM BINGSA-SKANDALEN

To ulike selskap

I Ålesundsregionen er virksomheten i Bingsa en viktig del av denne næringa. Det er det all grunn til å huske når all oppmerksomhet de siste ukene har dreid seg om uregelmessigheter rundt drifta.

Når folk drar inn i Bingsa med avfall, er det de ÅRIM-ansatte på miljøstasjonen de treffer. Denne virksomheten har ingen ting med «Bingsa-skandalen» å gjøre, og ÅRIM er «leieboer» hos kommunen på Bingsa.

Populært tiltak

ÅRIM driver ni miljøstasjoner, der Bingsa er den største. Her har det også blitt etablert en gjenbruksstasjon. Miljøstasjonen i Bingsa har blitt svært populær hos publikum, og kapasiteten begynner å bli sprengt.

Det aller meste av det som havner i konteinerne på miljøstasjonen, blir gjenvunnet. Og mye av det arbeidet tar Bingsa Næring seg av. Avfallet knuses og kvernes opp slik at det kan brukes i ovnene på Grautneset. Her har Bingsa Næring et samarbeid med Tafjord Kraftvarme. De sender også sitt restavfall som ikke kan gå rett i forbrenningsovnene til behandling på Bingsa. Det ferdig behandla avfallet sendes tilbake til Grautneset, og i retur kommer bunnaska fra ovnene. Aska deponeres i Bingsa før den skal kjøres gjennom en av de nyeste anskaffelsene som er metallsorteringsanlegget.

Aske Her dumpes bunnaske fra Grautneset i deponiet i Bingsa. Aska skal videre gjennom askesorteringsanlegget der 97 prosent av metallet blir tatt ut. Foto: Nils-Harald Ånstad

Dette er et moderne anlegg som har kapasitet til å behandle 60.000 tonn masse i året. Fra Grautneset kommer det ca. 20.000 tonn bunnaske hvert år. Det ligger allerede rundt 200.000 tonn masse deponert i Bingsa. På sikt er det planen at alt dette skal gjennom den nye fabrikken. 97 prosent av alt metallet blir tatt ut og solgt videre. Ledelsen på Bingsa har kalt anlegget ei gullgruve, men forsinkelser i oppstarten gjorde at forventa inntekter uteble.

Papp og papir

Bingsa Næring tar seg også av det som du og jeg legger i blådunken. Det er ÅRIM som henter inn papp og papir, men pressing og behandling skjer i en av de store hallene til Bingsa Næring som gjør denne jobben for selskapet Recom.

Farlig avfall lagres i Bingsa. I fjor fikk kommunen beskjed fra fylkesmannen om at slikt avfall så ut til å bli liggende lenger enn det var gitt tillatelse for, og ba om at noe måtte gjøres. Bingsa næring fikk i 2015 påpakning fordi farlig avfall var lagres utendørs og uten fast dekke under. Nå er dette i orden. Det bygges også en ny hall for sortering av alt ordinært avfall.

Spent forhold

Et annet aspekt ved virksomheten i Bingsa, er det som kan oppfattes som et noe spent forhold mellom Ålesund kommune og ÅRIM. Det interkommunale miljøselskapet legger ikke skjul på at de ønsker å overta all virksomhet på anlegget – noe de også fikk støtte for fra eierne på årsmøtet nylig. I Ålesund har det imidlertid vært en nokså avvisende holdning til dette.

Det toppet seg da kommunen fra årsskiftet 2015/2016 satte i gang egen innsamling av næringsavfall – noe ÅRIM hadde tatt seg av tidligere. Dette vakte sterke reaksjoner, og daværende ordfører i Skodje og medlem i representantskapet i ÅRIM, Terje Vadset, kalte det umusikalsk av Ålesund. Han mente dette kom til å gå ut over de andre ÅRIM-kommunene som kunne få høyere renovasjonsutgifter.

Rådmannen i Ålesund har også signalisert at hun vil være avventende med å overlate næringsdelen til ÅRIM. Ikke minst fordi kommunereformen kan få innvirkning på alt interkommunalt samarbeid. Men da rådmannen orienterte formannskapet om Bingsa-saka nylig, sa hun at en omorganisering av virksomheten kunne bli aktuelt.

Tida vil vise hva som ligger i det.