I Sula har gondolsaken og kloakkrenseanlegget på Kvasnes gjort mange opprørte og bekymra, og flere frykter at hjemmene deres blir ødelagte. Alle kan forstå frustrasjonen.

Sula kommune og den private aktøren lover at de berørte skal bli tatt med på råd og bli godt tatt vare på under hele prosessen. Jeg håper for deres skyld at de snakker sant.

I disse sakene er det mange som blir berørte. De står sterke sammen og får mye medieoppmerksomhet. Men det er også mange andre privatpersoner som lider under Sula kommunes planer og luftslott. Vi roper ikke så høyt i media, men er like fortvila.

Private aktører i Ålesund fikk en idé om å bygge en tunnel under Borgundfjorden. Det ble først kjent i 2007, altså snart 15 år siden.

Som et resultat av disse vidløftige planene vedtok Sula kommune bygge og deleforbud på Vedde. Vår gård og hjemsted gjennom flere generasjoner ble båndlagt akkurat da den skulle overtas og deles av seks søsken. Resultatet er at vi ikke har hatt råderett over vår eiendom i disse årene. I seks år var det bygge og deleforbud. Da måtte vi bare vente mens kommunen skulle lage en ny reguleringsplan.

De har fortsatt ikke klart å lage en ny plan.

Etter hvert har alle skjønt at tunnelen ikke blir realisert med det første, men vi får ikke råderetten tilbake. Sula kommune har bestemt seg, de vil ha området. Vi har sett på direktesendte møter i kommunestyret at ordføreren selv sier at dette er et veldig attraktivt område. Industrien på Sula trenger mer areal.

Vi har sendt brev på brev uten å få svar. Vi har virkelig prøvd å ha en saklig dialog, men det er som å stange hodet i en vegg. Vi får nesten aldri et skriftlig svar, kun muntlige. Svar som er umulig å etterprøve. De svarer det samme hver gang. De lover å rydde opp og at vi skal få en avklaring på hva som skal skje med eiendommen vår.

Når vi har hatt møter med dem, har vi ønsket å få møtereferat, men det har vi aldri fått. Selv etter mange purringer. Vi har flere eksempel på mangel på dialog fra kommunens side.

Er det en uthalingsteknikk eller er ikke Sula kommune i stand til å svare på henvendelser fra publikum? Det eneste vi oppnår er at advokatene på hver side får mer å henge fingrene i.

Så vi er altså seks enkeltmennesker som har kjempet for vår eiendom i snart 15 år.

Det er veldig trist å se barndomshjemmet sitt forfalle, og vite at det er ingen vits å gjøre noe vedlikehold, fordi man ikke vet hva som vil skje. En ting er bygningene, men vi blir også fratatt mange muligheter med området som vi er så glade i.

Mitt poeng er at når en kommune vil sikre seg områder for utvikling av f.eks. industri, så må de behandle grunneierne med respekt og holde de informert om hva som skjer. Prosessene som settes i gang bør også bli prioritert og forsøkt løst så fort som mulig. Ikke båndlegg eiendommer i årevis.

Hvis man forsøker å ha en god dialog og ivaretar de berørte, så kunne kanskje prosessene gått litt mindre smertefullt. Vår sak havner nå i retten, da det ikke er mulig å forholde seg til Sula kommune.

Else Randi Vedde,utflytta sulamitt

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!