Nå mangler det kun 10 milliarder norske kroner før rekorden fra 2019 tangeres. Sjømatnæringen vil dermed sette ny eksportrekord før norske barn åpner de første lukene i adventskalenderen.

På den siste dagen i oktober feiret vi «Halloween». Eksporttallene for oktober gir også grunn til feiring. Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 12,1 milliarder kroner i forrige måned, en vekst på 16 prosent fra oktober i fjor. Aldri før har eksportverdien i en enkeltmåned vært høyere.

Den kraftige veksten sammenlignet med samme periode i fjor, vil fortsette fram til neste sommer, slik deLillos synger i sangen «Neste Sommer» fra albumet med samme navn, fordi vi sammenligner med perioder hvor markedet i større grad var negativt påvirket av både koronaen og smitteverntiltakene enn hva tilfellet er i dag.

Pandemi

På SoMe skriver Christine Lagarde, presidenten i Den europeiske sentralbanken, at ingen resesjon har vært like bratt og ingen oppturer like kraftig som før og etter pandemien. Det gjenspeiler seg i eksportstatistikken. Et problem i dag er imidlertid at vaksinene er skjevfordelt. Sjømatnæringen profitterer på at forbrukerne i våre viktigste marked er vaksinert.

Slik er det imidlertid ikke over alt. I oktober registrerte Russland det høyeste antallet koronatilfeller og koronarelaterte dødsfall noen gang. «Bjørnen i øst» er imidlertid fortatt utilgjengelig for norsk sjømat på grunn av det russiske importforbudet på vestlige matvarer. I Afrika er kun seks prosent av befolkningen vaksinert.

Valuta

Krona styrket seg med 4 prosent mot euro fra september til oktober, som følge av høyere olje- og gasspriser. Sammenlignet med oktober i fjor styrket krona seg med hele 10 prosent. Målt i euro økte dermed eksporten med hele 26 prosent. Høye priser på olje og gass vil gi rekordinntekter for staten neste år og bidrar til store kronekjøp fordi oljeselskapene betaler skatt i norske kroner.

Norges Bank kjøper også norske kroner for å dekke underskuddet på statsbudsjettet, samtidig som norske husholdninger selger færre kroner nå enn under pandemien på grunn av redusert sparing i utenlandske fond. Alle disse forholdene forklarer hvorfor krona styrket seg. I takt med noe lavere oljepriser har krona imidlertid svekket seg noe i begynnelsen av november.

Laks

Laksen stod for 66 prosent av eksportverdien i forrige måned, mot 62 prosent i oktober i fjor. Totalt ble det eksportert 148 000 tonn laks målt i mengde rund vekt, med en verdi på 8 milliarder norske kroner. Målt i verdi var det en vekst på 24 prosent, mens volumet økte med 8 prosent. Prisen per kilo fersk laks økte med 19 prosent til 58 kroner per kilo.

Eksporten av fersk laksefilet har økt med over 20 prosent hittil i år. I oktober var det en økning på seks prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Høyere fraktpriser er en av forklaringene på hvorfor eksporten av fersk filet til USA og Japan øker.

Hvitfisk

Norge og Russland har blitt enige om en norsk torskekvote på 321 605 tonn neste år. På grunn av utfordringer under pandemien kan inntil 15 prosent av årets kvote flyttes til neste år. Tall fra «Ground Fish Forum» viser en global tilførsel av hvitfisk på 7 millioner tonn neste år, omtrent som i år. For torsk forventes en nedgang på 5 prosent. Hyse og sei er forventet å øke med henholdsvis 9 prosent og 3 prosent.

Pelagisk fisk

Makrellsesongen nærmer seg slutten. Hittil i år er det fisket over 270 000 tonn makrell av en norsk kvote på 300 000 tonn. Eksportstatistikken viser en snittpris på fryst makrell på 14,31 kroner per kilo hittil i år, mens førstehåndsprisen i samme periode er 11,08 kroner per kilo, inkludert landinger fra utenlandske fartøy. Høyst pris per kilo fikk makrellen til Sør-Korea i oktober med 18 kroner per kilo, mens makrellen til Nigeria ble betalt med 10 kroner per kilo. Hittil i år har eksportverdien av makrell økt med 35 prosent, som følge av økte kvoter og tidligere start for fisket.

I oktober begynte mange fartøy å fiske norsk vårgytende sild. Hittil i år er førstehåndsprisen 12 prosent høyere enn i fjor, til tross for økt landingsvolum. Prisen på silderogn passerte 100 kroner per kilo, en økning på 60 prosent sammenlignet med snittprisen hittil i år.

De høye prisene kommer på grunn av mangel på rogn fra pelagisk fisk etter at produksjon av lodderogn ble noe lavere enn forventet på Island i vinter, noe som også var tilfellet for den norske produksjonen av silderogn i vår. Hittil i år er det eksportert silderogn for 373 millioner kroner, mot 464 millioner kroner i samme periode i fjor. Prisen er opp 11 prosent, mens volumet er ned 28 prosent.

Lagrene av lodde bygges gradvis. I forrige måned ble det eksportert lodde for 9 millioner kroner. Neste år forventer Nordea at norske fartøy til sammen vil kunne fiske rundt 125 000 tonn lodde på Island og i Barentshavet. Da vil førstehåndsprisen falle, samtidig som andelen lodde til produksjon av fiskemel og olje vil øke, både på Island og i Norge. Eksportprisen på fryst lodde i oktober var 35 prosent lavere enn snittet hittil i år. Det antyder at markedet er forberedt på økt tilførsel.

Skalldyr

Eksportverdien av skalldyr har gått litt under radaren. Eksportverdien av fryste kongekrabber er doblet, mens levende krabber har økt med nesten 60 prosent. Mest imponerende er kanskje kiloprisen på 422 kroner de siste ukene. De største markedene finnes i Sør-Korea, Hongkong og USA. Veksten har vært enda større for snøkrabbe, hvor eksportverdien har passert 800 millioner kroner.

Fjerde kvartal fikk en historisk god start. Trolig vil eksportverdien av norsk sjømat passere 120 milliarder kroner i år, tilsvarende en vekst på 15 prosent fra i fjor. Alt tyder på at rekordene vil fortsette inntil neste «krise» rammer oss.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!