Hvor tett sammenkoblet disse er har nok ikke nådd helt inn, men det er i alle fall et reflektert i regjeringens Hurdalsplattform som i klartekst fastslår at klima og natur skal være rammen rundt all politikk.
Den reelle verdien av natur er imidlertid fortsatt ikke erkjent, dels fordi naturens verdi er underkommunisert, og dels fordi vi fortsatt lever med den illusjon at det er en endeløs natur der ute. Derfor blir naturen altfor ofte en salderingspost i møte med mer eller mindre velbegrunnede ønsker inngrep. Natur har mange verdier, den har en egenverdi, den gir opplevelsesverdi og den gir et sett med økosystemtjenester fra folkehelse til pollinering og vannrensing og ikke minst CO₂-opptak og klimaregulering – som også naturligvis har store økonomiske verdier.
Ingvild vendte hjem – nå balanserer hun mellom ulike kulturer
Allikevel er det kanskje viktigste argumentet den effekt det har på vår opplevelsesverdi, følelse av tilknytning og identitet knyttet til nærnaturen. Når sindige sunnmøringer protesterer mot vindmølleparker så skyldes det i bunn og grunn den tette koblingen mellom nærnatur og livskvalitet. Det er lett å tenke at vi alltids har nok natur i verden, også i Norge, og akkurat her har vi våre gode (ofte økonomiske) grunner til å bygge ned. Den er summen av alle disse inngrepene som gjør at naturen er på vikende front.
Mange av de gode, lokale grunnene til å la Sulafjellet ligge som det gjør, til glede for nålevende og ikke minst kommende generasjoner, er framført i mange sammenhenger, så la oss se på hvordan dette planlagte inngrepet føyer seg inn i et større bilde.
Vi er allerede mer eller mindre offisielt i en ny tidsepoke, Antropocen, menneskets tidsalder, på godt og vondt, men mest til vondt. Vi har endret planetens overflate i et ufattelig omfang og tempo, sammen med atmosfære og hav. CO₂ er i skrivende stund nær 417 ppm, og vi er på rask vei mot en dobling av førindustrielt nivå. Siden vi begynte med jordbruk for 10 000 år siden er det beregnet at nedgangen i dyrebestandet (antall individer) har vært henholdsvis 83 % for landlevende pattedyr, og henholdsvis 80, 50 og 15 % for marine pattedyr, planter og fisk. En «fun-fact» (selv om begrepet ikke er helt på sin plass her) er at vektforholdet mellom landlevende pattedyr er som følger: mennesker: 36 %, våre husdyr: 60 %, ville dyr: 4 %. Siden førindustriell tid har 83 % av verdens våtmarker blitt sterkt påvirket og halvparten av regnskogene har gått tapt.
Ordføraren: – Sulafjellet har same betydning for innbyggarane i Ålesundregionen, som Nordmarka har i Oslo
Mer enn 75 % av klodens landareal er nå «signifikant» endret ved menneskelig aktivitet, og tallet er enda høyere for landjordas mest produktive arealer. Ifølge det internasjonale naturpanelet (IPBES) er 83 % av verdens våtmarker er drenert eller tapt siden førindustriell tid, mens verdens regnskogsareal i samme periode er halvert. En annet anslag er at 43 % av landjordas fotosyntesekapasitet beslaglegges av oss, og vekten av menneskeskapte konstruksjoner og produkter er nå estimert til å langt overstige vekten av den samlede biosfæren. Og så videre. I et historisk gammaglimt har vi endret planeten i et nær ubegripelig omfang, og overskredet bæreevnen på så mange vis.
Så hva har dette med gondol på Sulafjellet å gjøre? Mye. Dette er ikke naturtap som bare skjer «der ute». Den norske naturindeksen viser også med all tydelighet den dårlige tilstanden for norsk natur. Indeksen baseres på 260 indikatorer for de 7 hovedtypene av økosystemer; hav, kyst, ferskvann, våtmark, skog, fjell og åpne lavlandssystemer, og alle disse natursystemene er til dels betydelig påvirket.
Dette skyldes selvsagt ikke at noen ønsker naturen nedbygd, tvert imot, alle er «for natur», og nordmenns erklærte kjærlighet til naturen er stor. Allikevel trekker den altfor ofte det korteste strå, og mye av dette skyldes at natur fortsatt ses som et kjekt-å-ha gode, men som må vike når samfunnet melder seg på med sin mer eller mindre velbegrunnede behov. Av og til må selvsagt også naturen vike, men da må det være med enn vesentlig bedre begrunnelse enn den vi når ser for gondolbanen på Sulafjellet.
Tok med politikarar og motstandarar på simulert gondoltur
En sentral faktor er neddiskontering av naturens verdi Vi ser verdien av dagens natur som langt større enn morgendagens natur, og det framstår som rasjonelt å hente ut verdiene av natur her og nå (for eksempel ved nedbygging), enn å beholde den til glede og nytte for kommende generasjoner både av mennesker og andre arter som kan nyte godt av naturens gratistjenester i overskuelig framtid. Også turister søker i stadig større grad søker det urørte, det er ikke tekniske installasjoner som er det attraktive ved norsk natur.
Naturen har sin egenverdi, det er det grunnleggende argumentet for bevaring, men i tillegg til de mange andre livsnødvendige tjenester naturen gjør oss er den også en arena for opplevelse, naturglede, livskvalitet og så videre. Mange studier viser at naturen er en stor, gratis, reseptfri og bivirkningsfri lykkepille som har effekter både på fysisk og psykisk helse.
Når vi ikke ønsker nedbygd nærnatur så er det også fordi det gir et tap av identitet, opplevelsesverdi og livskvalitet. Det er derfor viktig at den fulle betydningen av natur erkjennes, og at politikere tenker langsiktig. La oss igjen minne om regjeringsplattformens erklæring: Klima og natur skal være rammen rundt all politikk.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.