Verdens kreftdag markeres årlig den 4. februar. Denne dagen retter vi fokus på ulike temaer relatert til kreft. Kreft er noe som berører oss alle, enten du rammes av en kreftsykdom selv, eller du er pårørende. En av tre får en kreftdiagnose i løpet av livet. Heldigvis blir de aller fleste friske av sin kreftsykdom, i dag regner en med at to av tre overlever kreft. Så er det også slik at en del mennesker lever mange år med sin diagnose, og for noen av disse kan det oppstå senskader eller endringer som gjør at hverdagen ikke blir akkurat som før. Kreftrammede er dermed en mangfoldig gruppe, mange kan trenge støtte og hjelp over lang tid.

Spesialisert kunnskap

Kreftsykepleiere arbeider både i kommune, helseforetak, og andre områder der det er behov for vår spesifikke fagkompetanse. Som faggruppe er vi selvsagt svært opptatt av kvalitet og kompetanse i møte med pasienter og pårørende. Kreftsykepleiers funksjons- og ansvarsområder omfatter forebygging, behandling, utredning, lindring og rehabilitering for pasienter med kreft. I tillegg kommer undervisning- og veiledning, forskning og utviklingsarbeid, samt administrasjon av kreftsykepleierens fagområde. Kreftsykepleiere har spesialisert kunnskap innen sykepleiens kjernekompetanseområder. Dette innebærer å utøve personsentrert og kunnskapsbasert sykepleie, samarbeide tverrfaglig, utvikle kunnskap til forbedring, ivareta pasientsikkerhet og å anvende informatikk. Det er viktig for oss med rett kompetanse på rett sted, og at kompetansen blir utnyttet på best mulig måte. Faggruppen for kreftsykepleiere mener det er helt avgjørende for god ivaretakelse av pasient og pårørende.

Trenger frivilligheten

Så er det også slik at den offentlige helse og omsorgstjenesten ikke klarer å dekke alle områder, eller alle behov til den som er syk. 2022 er frivillighetens år. Innsatsen til frivillige organisasjoner totalt tilsvarer hele 142 000 årsverk, dette utgjør en formidabel innsats som vi som samfunn ikke kan klare oss uten. Frivilligheten jobber bredt og dekker mange ulike områder, tilbud og tjenester rettet mot mennesker berørt av kreft utgjør en stor del av dette.

Vi kreftsykepleiere har virkelig sett hvor betydningsfullt og viktig det er med hjelp, støtte og tilbud fra ulike frivillige. Alt fra dem som står ved stråleavdelingen eller ved Vardesentrene og steker vaffelplater, med et varmt smil og klar til å slå av en hyggelig prat som kanskje ikke handler om kreft, til pasientforeninger og andre som drifter ulike tilbud og tjenester for berørte av kreft. Det kan være alt fra støtte- og mestringskurs, Treffpunkt, Hverdagshjelpen m.m. Likepersonsordningen har noe som vi kreftsykepleiere oftest ikke har, til tross for vår faglige kompetanse. De har nemlig selv kjent hvor skoen trykker. De har eller har hatt en kreftdiagnose eller de har vært pårørende. At likepersoner kan tilby samtaler med pasienter og pårørende eller være tilgjengelig for prat ved ulike informasjonsrom er gull verdt.

Kreft på dagsorden

Som kreftsykepleiere har vi hatt glede av å samarbeide tett med Pasientforeninger, brukerorganisasjoner og Likepersoner ved mange anledninger. Vi utfyller hverandre, og tilbudet til den kreftrammede blir forsterket. Vi arrangerer temakafeer, temakvelder, kurs både for pasienter, pårørende, arbeidsliv mm. Vi er sammen i dialog med media og bidrar med å sette kreft på dagsorden. I fellesskap kan vi bidra til å gjøre hverdagen for mennesker berørt av kreft bedre. Vi tror også at dette samarbeide styrker vår kompetanse som kreftsykepleiere.

Det er nok litt ulikt hvordan kommuner og helseforetak forankrer samarbeidet med frivilligheten. Noen steder er det nedfelt i planverk, en har faste samarbeidsmøter og lignende. Andre steder blir det kanskje mer tilfeldig. Det mener vi er uheldig, samarbeid mellom det offentlige og frivillig innsats fra ulike organisasjoner er noe som bør forankres på øverste nivå. Det er nok potensial for å strukturere dette samarbeidet enda bedre enn det som er i dag.

Vi kan undre oss på hva som er drivkraften til frivillige. Hvorfor velger mange å engasjere seg i ulike organisasjoner, hvorfor melder både unge og gamle seg «til tjeneste» uten en krone i godtgjørelse? Vi tror det må være fordi en ser at det nytter. Din innsats som frivillig betyr noe for andre! Det er som den berømte dråpen i havet, den enkelte sin innsats blir til noe mer. Og det er sosialt, kjekt, kanskje kan du som engasjerer deg i frivillig arbeid også få nye venner på din vei. Vi håper du får den anerkjennelsen du fortjener, og vi ser frem til videre samarbeid til beste for vår pasientgruppe.

Som faggruppe for kreftsykepleiere vil vi rette en stor TAKK til alle som gjør en innsats for fellesskapet. Hurra for deg som er frivillig, og som er med å utgjøre en forskjell for dem som er berørt av kreft.

På vegne av hovedstyret i NSF sin faggruppe for kreftsykepleiere:

Tanja Alme, faggruppeleder og kreftkoordinator i Sula kommuneMerete Kløvning, styremedlem og pårørendekoordinator i Ålesund kommune

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!