Vestlandet er en region med mer enn 1.000 års historie, utgjør 20 % av Norges areal, 30 % prosent av innbyggerne og representerer 40 % av landets samlede eksport. Det er et dypt nedarvet folke- og identitetsfellesskap på tvers av innbyggerne i de tre vestlandsfylkene. Det er tuftet på århundrer med nedarvede tradisjoner, motkulturer, og en rekke særtrekk og verdier knyttet til felles sosial, politisk, religiøs og språklig arv. Likevel har man til dags dato ikke lykkes med å skape en felles regional styringsstruktur som favner om alle vestlendinger. Vestlendingenes region er delt inn i ulike fylkeskonstruksjoner som kan ha svekket vestlendingenes posisjon, selvbevissthet og innflytelse på den nasjonale arena. Det har riktignok vært framstøt for en endret fylkesstyringsstruktur. Men selv etableringen av Vestland fylkeskommune lyktes ikke med å forene alle vestlendinger. Resultatet er kjent; Haugalandet forble kløyvd mellom to fylkeskommuner – og verken sunnmøringene nord på Vestlandet eller jærbuen sør på Vestlandet fikk sameksistens som vestlendinger i samme fylkeskommune. Når det gjelder Bergen heter byen riktignok «Vestlandets hovedstad» på folkemunne. Likevel opplever nok mange vestlendinger at Bergen gradvis har forvitret som felles by og referansepunkt. Det skyldes både manglende samordning av styringsstrukturer her på Vestlandet – men også et resultat av den sterke østavind som har styrt sentraliseringen i landet vårt.
«Gå saman om å flytte makt»
Regional utvikling
Debatten om Vestlandets grenser er viktig. Uansett om folk definerer seg som vestlendinger ut fra kultur eller geografi bør målet være å få etablert en endret og fullendt styringsstruktur som kunne styrket Vestlandet som region og som kunne romme alle vestlendinger. Det vil kreve en politisk modningsprosess og politisk vidsyn. Politikernes rolle er som kjent ikke kun å forvalte samfunnsstyringen – men de må som også kunne utfordre etablerte systemer og forestillinger, unngå andedam-mentalitet og se verdien i en større regionbygging.
En samling av Vestlandet kunne gitt en bedre, sterkere og mer fullendt institusjonell plattform for å overta oppgaver og fått mer myndighet fra staten. På den måten kunne «regionfylket» også blitt en instans som kunne hatt en større verdi for folk flest. Vestlandet kunne slik også blitt en sterkere motmakt mot sentralisering og den strukturelle nedbygging mange byer og landdistrikt opplever langs kysten vår. En sterk og samlet Vestlandsregion kunne også sørget for at offentlige tjenester i større grad ble levert med et regionalt ansikt og med geografisk nærhet til der innbyggerne bor og her hvor mange av landets virksomheter holder til.
Bedre balanse
Ut fra erfaringene med det offentlige reformprogram «Bedre Balance» i Danmark i senere år vil nettopp politisk vilje og sterkere regioner gi muskler til å få overført mer makt, ressurser og satsinger fra staten til byer og landdistrikt utenfor hovedstaden. Bedre balanse og mer desentralisering i Norge ville helt sikkert også vært til gunst for Vestlandet og vestlendingene. Det å fortsette med å dele Vestlandet opp i ulike fylkeskommuner og atskille vestlendingene kan kun svekke Vestlandet som landsdel og region. Man bør ikke skille det som naturlig hører sammen.
Torbjørn Heyerdahl, Haugesund
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.