Dette er ikke mine ord, men setninger hentet fra nettstedet perfektjul.no. Her finner du ikke bare tips til hvordan du kan lage den perfekte julekalenderen. I tillegg får du vite hvordan du kan sikre deg hvit jul (de klimaendringene ødelegger jo alt), hvordan du kan beholde din perfekte kropp i jula ved hjelp av trimøvelser fra Yngvar (han Puls-fyren, vet du) og råd om hva du gjør med au pairen på julaften (hun er tross alt ikke en del av familien). For ikke å glemme konkurransen som gir deg mulighet til å vinne billetter til første rad i kirken siste søndag i advent.

Nederst på nettsiden står en liten merkelapp med teksten: «Et ironisk blikk på jula fra Den norske kirke».

Kritikk

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mange frykter at folk ikke skjønner ironien, og er svært kritiske til at Kirkerådet, som er avsender for kampanjen, kommuniserer på denne måten.

Til en viss grad har kritikerne rett i at ikke alle skjønner ironien, for etter at kampanjen ble lansert forrige søndag, skrev blant andre Dagbladet, Adresseavisen og Fædrelandsvennen om konkurransen som gir folk mulighet til å vinne billetter til første rad i kirken. Avisredaksjonene la ut en nyhetsmelding fra NTB, tilsynelatende uten å skjønne at budskapet var ironisk.

Dum

Flere av Kirkens egne folk har reagert negativt på kampanjen. Biskopen i Hamar, Solveig Fiske, har uttalt til Dagbladet at hun vil at nettstedet skal fjernes. Det samme har vår egen biskop i Møre og Romsdal, Ingeborg Midttømme, sagt til Romsdals Budstikke. De får støtte fra mange andre innenfor Kirken som vil ha perfektjul.no fjernet.

Også utenfor de vigslede rom har reaksjonene vært sterke. PR-mannen Jarle Aabø uttalte til Vårt Land at «hjemmesiden er frastøtende, ubehagelig, unødvendig og dum». Både Aabø, og mange med han, har reagert på at Kirkerådet har punget ut med 300.000 kroner til PR-byrået Burson-Marsteller, for kampanjen.

Reflektere

Kirkerådet, på sin side, forsikrer at de bare har gode intensjoner med kampanjen. Til Nettavisen har seniorrådgiver Siv Thomson i Kirkerådet uttalt: «Vi ønsker at folk skal reflektere over sin egen jul, og hvilke verdier man selv har». Hun fortalte videre at planen var at perfektjul.no skulle distribueres gjennom sosiale medier.

Humor viktig

At Kirkerådet velger humor som virkemiddel på nett, er forståelig. Ifølge Knut-Arne Futsæter i TNS Gallup er humor svært viktig for at vi skal velge å dele noe på sosiale medier. 72 prosent av oss sier at vi velger å dele noe på bakgrunn av at det er underholdende eller humoristisk.

Flere andre forskningsrapporter konkluderer med at humor er viktig for spredning på sosiale medier. Når det er sagt trenger man kanskje ikke være forsker for å skjønne dette. Vi har alle sett hvordan for eksempel PSY med «Gangnam style» og Ylvis med «The Fox» ble globale aktører over natten takket være spredning i sosiale medier. Nettopp ved hjelp av humor.

Snakkis

Konklusjonen? Kanskje er den at man bør være sikker på at man er morsom hvis man bruker 300.000 kroner på å være morsom på sosiale medier. Og man bør passe seg for å blande seriøs informasjon med ironisk informasjon på ett og samme nettsted. Det gjør perfektjul.no. Hva som er hva, er ikke så godt å si.

Nå tror jeg ikke Kirkerådet hadde ambisjoner om å nå ut globalt med sin adventskampanje. Men ambisjonene om å nå ut nasjonalt er de klare på. De insisterer på at kampanjen skal gå helt fram til jul, så de har fortsatt vel to uker på seg til å bli en snakkis på nett.

Få følgere

I skrivende stund er det 1632 personer som liker perfektjul.no på Facebook. På twitter har perfektjul fattige 126 følgere. Dette bør være deprimerende tall for Burson-Marsteller.

Det jeg har sett av kommentarer om kampanjen på sosiale medier, tyder på at kampanjen både har sine kritikere og tilhengere. Disse kommentarene har jeg imidlertid vært nødt til å søke fram, for snart en uke etter at kampanjen ble lansert har den ennå ikke dukket opp på min egen Facebook-vegg. Ingen av mine noen og fem hundre venner «der inne» har med andre ord kommentert eller delt materiale fra perfektjul. Revesangen til Ylvis gjorde en facebookvenn meg oppmerksom på dagen etter at den ble lagt ut på YouTube. Jeg hørte altså ikke om kampanjen til Kirkerådet gjennom sosiale medier, men tvert imot gjennom en diskusjon på noe så gammeldags som radio. Ganske ironisk, egentlig.