Hvordan var det egentlig? Flammer overalt, folk som skrek, redde barn og iskald vind. Etterpå: En by i ruiner, hjem som var borte, minner som var visket vekk.

Det var ganske sikkert grusomt. Men som kjent – om hundre år er allting glemt. Nå, straks 110 år etter at Ålesund brant, natt til 23. januar 1904, er det ingen som gråter over bybrannen. Tvert imot. Vi feirer den. Det vil si, vi tør ikke å si at vi feirer den, vi kaller det en markering, et jubileum. Likevel, det ligner veldig på feiring.

Teater og CD

Noen uker før jul i fjor ga Jan Hogne Christiansen og Nina Johansen, begge lærere ved Volsdalen skole, ut en bok om bybrannen i Ålesund. Med «Borgny – Flukten fra flammene» ønsket de for første gang å formidle hvordan brannen kunne oppleves sett fra et barns ståsted.

På onsdag, selve 110-årsdagen for brannen, har musikalen basert på boka premiere i Parken kulturhus. I dag lanseres CD-en «E elska Ålesund», som inneholder 17 sanger om, sitat: «verdens vakreste by, Ålesund og bybrannen». Mange av sangene er med i teatermusikalen om Borgny.

App

I dag lanserer også Sunnmørsposten «Ålesund brenner», en app om bybrannen. Laster du ned denne på telefonen din, kan du høre bybrannentusiast Sindre Nakken fortelle om hvordan brannen artet seg ulike steder i byen, du kan laste opp gamle bilder, ta nye bilder og sammenligne med hvordan de stedene ser ut nå. I dag kan du dessuten lese i Sunnmørsposten om hvordan andre byer har forholdt seg til sine branner.

Natt til onsdag kommende uke skal Ålesundspatriot Einar Gustafsson overnatte i Waldehuset, der Anders Nord angivelig fikk englebesøk og varsel om bybrannen natta før den faktisk skjedde.Selve natta, i 2014, blir det tradisjonen tro byvandring, ledet av Sindre Nakken.I Ålesund holdes interessen om bybrannen varm gjennom stadig nye arrangementer og produkter. Indoktrineringen starter tidlig. Barn lærer om bybrannen allerede i barnehagealder. Innen de begynner på skolen har de fleste et visst kjennskap både til ordene «bybrann» og «jugendstil».

En annen sjel

Vi er mange som har prøvd å se for oss hvordan Ålesund hadde vært nå uten bybrannen. Å tenke slik blir et rent hypotetisk tankeeksperiment om et annet liv.

For uten bybrannen hadde vi i Ålesund verken hatt jugendstilen eller den dramatiske historien å smykke oss med. Men viktigere, uten bybrannen hadde vi hatt en annen sjel og en annen identitet. Som by og som folk. Det som skjedde i januarnatta i 1904 er ikke bare historien om en tragedie. Bybrannen er også historien om vett til å ta imot hjelp, om evne og vilje til gjenreising, om stahet og om å snu noe negativt til noe positivt. Det er noe å være stolte av.

Det beste

Nettopp dette er nok grunnen til at Harald Grytten sier at bybrannen er det beste som noensinne har skjedd i Ålesund.

Dette er også grunnen til at det føles riktig og viktig å holde minnet om brannen varmt. Gjennom historien om brannen, og gjenreisingen etterpå, kan vi lære barna våre mye mer enn å ikke leke med fyrstikker. God bybrannmarkering!