Krisen i supplynæringen dreier seg ikke om velfødde redere som risikerer gå på en økonomisk smell. Det dreier seg om at motoren i det som har vært 15 år med eventyrlig vekst i vår region, er i ferd med å stoppe. Går dette riktig galt risikerer Nordvestlandet å bli satt flere 10-år tilbake ved at den maritime klyngen rakner. Det vil ramme verft, utstyrsleverandører og kompetansemiljøet som er bygget opp rundt Høgskolen i Ålesund. Det vil gi kapitaltørke og økt arbeidsledighet.

Mye på spill

Det er store ting som nå står på spill.Det første varslet er allerede kommet. Offshorerederiet World Wide Supply ble overtatt av kreditorene. Det var et rederi med åtte båter som skulle tjene raske penger i et glohett oljemarked. Slik gikk det ikke.På en strekning fra Hareid til Herøy er mer enn 400 millioner kroner i privat kapital blåst bort. Det er fryktelig mye penger, men småpenger målt mot det som venter om noen av de større rederiene går over ende.Vi trenger ikke vente lengre enn til midt i neste uke. Da er det Havila Supply sin tur til å gå botsgang for obligasjonseierne. Truslene ligger der allerede om at de vil ta pant i noen av rederiet mest verdifulle skip for å sikre sine interesser. Nå jobbes det på spreng for å finne ut om meglerhuset Alfred Berg og deres allierte har flertall blant de andre medeierne i den usikrede delen av obligasjonen. I Havila håper og tror de det ikke er tilfelle.

Det er skjørt

Men det viser hvor skjørt dette er. Det som skjer med Havila kan fort legge malen for hva som hender når Olympic Shipping, Island Offshore og Farstad skal forhandle med sine obligasjonseiere.

Den som tror det hjelper, får be til høgere makter om at rederiene kommer gjennom dette. Dette er rederi som har tjent store penger de siste 10 årene. Men disse pengene er i all hovedsak investert i nye skip. Disse investeringen har skapt arbeidsplasser og velstand, men motstykket er at de største private formuene i vår region for øyeblikket har sine verdier i selskaper det børsverdiene er barbert bort og båtverdiene dramatiske redusert. Skulle disse formuene gå tapt, er det lite igjen til å investere med når vi nå skal inn i det mye omtalte grønne skiftet.

For mange båter

Det hjelper lite i etterpåklokskapen klare lys lene seg tilbake og si at grådigheten tok overhånd, at det ble overinvestert i troen på at oljeprisen skulle gå til himmels og bli der, og at det ble lånt altfor mye penger til å finansiere disse nybyggene. I næringen har det lenge vært bekymring for at det ville komme for mange båter ut i markedet, men ingen eksperter var i stand til å spå at oljeprisfallet som starta sommeren 2014, skulle ende i en nærmest kollaps i oljeprisen.

Kombinasjonen av massive kostnadskutt hos oljeselskapene og voldsom overkapasitet av båter, får det til å se stygt ut.Men det er ikke første gang oljenæringen er nede i en bølgedal. Det skjedde på slutten av 1980 talle to gjentok se på slutten av 90-tallet. Begge gangen kom stort sett offshore supply næringen seg ned på beina, og var i stand til å være med på oppgangene som kom i etterkant. Det kan skje denne gangen også. Selv om ratene er dårlige er fortsatt et flertall av skipene i full drift.

Skumle penger

Men det er noe vesentlig som skiller denne krisen fra dem i det forrige årtusen. Det er måten rederiene er finansiert på og de voldsomme låneopptakene de har foretatt de siste årene for å finansiere veksten. To forhold som henger tett sammen.

Mens en ved tidligere kriser stort sett var finansiert gjennom ordinære banklån, har obligasjonslån, kreative konstruksjoner med båter eid av egne AS og KSer samt utenlandske storbanker blitt valgt i stor omfang for å finne penger til å bygge nye båter. Dette var finansielle konstruksjoner som fungerte bra i oppgangstider, men som kan være livsfarlige i nedgangstider. Gjennom obligasjonslånene møter næringen den råeste delen av «kvartalskapitalismen». Mens bankene kan sitte i ro noen år og vente på en ny oppgang, skal obligasjonseierne har pengene sine tilbake for så starte jakten på profitt i andre markeder. Neste kvartalsrapport er viktigere enn hva som skjer om fire år. Rem Offshore var denne uka det mest verdifulle supplyrederiet fra vårt område på børsen. Det jobbes nå på høygir i administrasjonene rundt i offshore supply rederiene. Det er en kamp mot klokka for i det minste berge en del av de verdiene som er skapt det siste 10-årene.Lykkes de ikke med det, vil oljekrisen kunne ramme oss på måter vi knapt har opplevd tidligere.