Kommentar:

Talerør for – og kritisk medspiller til – positiv utvikling

For sjuende år på rad legger Sunnmørsposten fram en redaksjonell årsrapport. Vi ønsker å informere om arbeidet i redaksjonen, og fortelle hva vi har prioritert i året som ligger bak oss.

Det skaper trygghet at noen «passer på» lokalsamfunnet, og melder fra om forhold som må rettes opp

Sunnmørsposten
  • Opplag: 25.722
  • Daglige lesere papir: 66.000
  • Daglige brukere nett: 54.000
  • Daglige brukere mobil: 33.000
  • Daglige lesere totalt: 99.000
  • Antall sider produsert: 14.578
  • Fordeling redaksjonelt stoff/annonse: 80/20
  • Redaksjonelle årsverk: 45
  • Antall leserinnlegg: 1.950
Kommentar

Samtidig åpner vi for innspill om hvordan vi kan utføre oppgavene våre på en enda bedre måte. Teknologisk er det meste forandret siden Sunnmørsposten kom ut for første gang i 1882, men kjernen i oppdraget er fortsatt det samme:

Å informere om det som skjer, avdekke kritikkverdige forhold, verne om det frie ordet, skape rom for debatt og samtale, og være en drivende kraft for positiv utvikling av regionen.

Her finner du hele den redaksjonelle årsrapporten.

Valgåret

2015 var i stor grad preget av kommune- og fylkestingsvalget. Sunnmørsposten prøvde ut en ny digital tjeneste; #kandulove, i samarbeid med flere lokalaviser. Tjenesten gjorde det mulig for velgerne å stille spørsmål direkte til sine kommunepolitikere - og få svar.

I tillegg satset vi på folkemøter, valgdueller og direktesendinger på web-tv for å skape interesse rundt lokalvalget. Et levende lokaldemokrati er avhengig av at innbyggerne er godt informert om det som skjer.

Den redaksjonelle strategien kan deles i tre hovedpunkt:

Tempo:

Sunnmørsposten skal være nyhetsledende, og holde innbyggerne i nordvest godt orientert.

Dybde:

Vi skal undersøke, analysere, kommentere og gi innsikt i viktige sammenhenger.

Leserkontakt:

Vi ønsker å utvikle mediehuset i nært samspill med lesere og lokalsamfunn. Også i 2015 har vi lagt vekt på å prøve ut nye digitale fortellerteknikker, og tatt i bruk program som gjør det mulig å lage avanserte digitale fortellinger på en enkel måte.

Vi har også tatt nye steg når det gjelde web-tv, med direktesendinger under Tall Ships Races, ny humorserie, konserter, valgdueller og folkemøter.

Fikk du med deg denne? Se dronevideo fra Tall Ships Races

Sunnmørsposten har markert seg som nyskapende innen digital journalistikk. I januar i fjor var avisa vertskap for konferanse i datastøttet journalistikk, NODA15. Mediefolk fra hele Norden var samlet i Ålesund for å dele erfaringer og inspirere hverandre. Digitaliseringen åpner mange nye muligheter for å utvikle journalistikken, og det blir samarbeidet godt på tvers av land, konsern og mediehus.

Avisas samfunnsrolle

Denne årsrapporten inngår som en del av en felles redaksjonell årsrapport for hele Polaris Media, som Sunnmørsposten er en del av.

Den redaksjonelle plattformen i Polaris Media er formulert på denne måten:

«Selskapets medier har en forpliktelse overfor sine lesere, seere, lyttere og brukere om å stå for en nyhetsformidling som er fri for bindinger, åpen for meningsmangfold og på vakt mot maktmisbruk.

Selskapet bygger sin virksomhet på lokal forankring. Det er et overordnet mål å være talerør for - og kritisk medspiller til - en positiv utvikling lokalt og regionalt, og samtidig sette dagsorden nasjonalt.»

En egen stiftelse, som ledes av Per Edgar Kokkvold, går gjennom alle årsrapportene og kommer med innspill. I år er vi utfordret til å svare på følgende spørsmål:

På hvilken måte har dere oppfylt målsettingen om at mediehuset både skal være «talerør for – og kritisk medspiller til – en positiv utvikling lokalt og regionalt?

– På lederplass gir Sunnmørsposten uttrykk for meninger og tar stilling til konkrete saker, og vi har et bankende hjerte for denne regionen. På reportasjeplass legger vi vekt på balanse og upartiskhet, og er opptatt av å belyse en sak fra alle sider.

Avisas rolle som «talerør» skal aldri føre til at vi holder tilbake ubehagelige fakta, eller dysser ned kritikkverdige forhold. Det vil være et svik, både mot leserne og presseetikken. Vi skal både drive kritisk, uavhengig journalistikk og være lokal identitetsbygger - og det trenger ikke være noe motsetning i dette.

Tvert om skaper det trygghet at noen «passer på» lokalsamfunnet, og melder fra om forhold som må rettes opp. Her er noen eksempler:

Manglende bemanning på legevakta:

Den 12. august meldte Sunnmørsposten at 86.000 personer i åtte kommuner hadde vært uten legevakt ei natt, fordi ingen hadde klart å erstatte to sjuke leger. Dette skapte stor oppmerksomhet, og Fylkesmannen konkluderte med at Ålesund interkommunale legevakt hadde brutt lovens krav om forsvarlighet. Det er behov for ei avis som passer på.

Forurenset masse ved drikkevann:

Når det blir dumpa forurenset masse like ved byens drikkevannskilde, Brusdalsvatnet, er det behov for ei avis som omtaler dette, slik at kommunen rydder opp.

Miljøkrav til nye ferjer:

Møre og Romsdal er et av landets største eksportfylker, og problemstillinger som gjelder næringslivet angår flere enn de som bor her. Et tema som vi har skrevet om i mange sammenhenger, både på reportasje- og lederplass, er behovet for strengere miljøkrav ved bygging av nye ferjer.

Både miljøet og lokale arbeidsplasser taper, når ferjekontrakter går til utenlandske verft som bygger konvensjonelle dieseldrevne ferjer. Ved at staten stiller krav om at nye båter skal ha minimale miljøutslipp, vil det både kunne stimulere til utvikling av miljøvennlig teknologi og sikre flere arbeidsplasser.

Helsetoppenes lønninger:

Etter Astrid Eidsviks avgang som toppsjef i Helse Møre og Romsdal i desember 2014 kom det fram at hun uavkortet mottok 1,6 millioner kroner i etterlønn, til tross for at hun kunne begynne i ny stilling.

Sunnmørsposten valgte i mars 2015 å sette søkelyset på sluttavtaler og etterlønn til alle helsetoppene i landet. Derfor ba vi om innsyn i alle slike avtaler i samtlige helseforetak i Norge, deriblant Helsebygg HF.

Det kom da fram at helseforetakene i Norge har gitt sine toppsjefer avtaler verd nærmere 40 millioner kroner, uten at dette har vært offentlig kjent. Da vår journalist ba om innsyn i saka skapte det bølger opp til ministernivå og krav om endringer i praksisen.

Helsetjenester:

Sunnmørsposten er opptatt av at Sunnmøre og Nordvestlandet skal få de helsetjenestene som innbyggerne har krav på. Det gjelder både innad i fylket, men også i forhold til resten av landet. For noen år siden kunne et nasjonalt utvalg slå fast at Helse Midt-Norge fikk 350 millioner kroner for lite i året sammenlignet med andre helseforetak i landet. Dette skrev både Sunnmørsposten og de andre regionavisene langs kysten om, men det var ikke et tema som opptok riksmediene.

Det var underlig å se hvor lite spalteplass og sendetid dette dokumenterte misforholdet fikk i nasjonale media, sammenlignet med saker som handlet om sjukehustjenester i Oslo. Et godt eksempel på at det er behov for aviser med ulike perspektiv.

Kampen for akuttkirurgi i Volda:

Alt før helseminister Bent Høie (H) la fram sitt utkast til Nasjonal helse- og sjukehusplan den 20. november 2015, kom dei første varskuropa frå lokale tilsette ved Volda sjukehus. Planen opna mellom anna for nedlegging av akuttfunksjonen ved fem lokalsjukehus, mellom dei Volda.

Etter framlegginga gjekk det slag i slag med kraftige lokale reaksjoner. Sterkaste markeringa kom om kvelden den 24. november, då mange tusen menneske møtte opp og slo ein enorm fakkelring om sjukehuset. Litt seinere sende overlege Inge Eskeland sjukehusstriden til nye høyder, då han nekta å vere med på å ta imot heider frå helseforetaket for lang og tru tjeneste.

Ville ikkje bli heidra i Volda: Overlege avslo eigen avskjedsmiddag

Eskeland protesterte mot at ingen i Helse Møre og Romsdal tok opp kampen mot det han kalla sentralisering og sannsynlig nedlegging. Helseminister Høie kom til Volda og møtte folket 15. desember. Han vart møtt med nytt fakkeltog og nye protester, også i møte med ordførarar frå eit stort omland og dei sjukehustilsette. Sunnmørsposten har lagt vekt på å dekke heile saka grundig.

«Laboratorium» på desken

Sunnmørspostens Laboratorium for datajournalistikk og visualisering «SmpLab» bidro med 12 prosjekter i 2015. Blant disse finner vi de multimediale fortellingene «Bankskøyta tilbake i byen», «Bygdefolk», «Draumeflyktning versus Asylmareritt», «Luksuskalkulatoren», «Stormarkivet» og prosjektet «Fjellet som trugar».

Se oversikten over alle prosjektene til #smplab.

Sistnevnte handler om det rasfarlige fjellet Åkerneset, aktualisert gjennom den norske katastrofefilmen «Bølgen». I en reportasjeserie på papir og nett ga Sunnmørsposten faktabasert informasjon som balanserer historien som fortelles i filmen. Det ble brukt mye tid på å presentere stoffet visuelt så presist som mulig, slik at leserne ikke skulle sitte igjen med ubesvarte spørsmål etter å ha lest reportasjen.

Tjenesten «Den sunnmørske navnegeneratoren» er et oppkomme av kreativitet og humør, og ble utviklet i forbindelse med en reportasje om særpregede sunnmørske dobbeltnavn. SmpLab utviklet en liten navnerobot, som ble svært populær.

Utviklingsarbeid

Sunnmørsposten er en av partnerbedriftene i prosjektet OMEN (Organisering for Medieinnovasjon) og deltar sammen med blant andre Arbeidsforskingsinstituttet, Nationen, Moss Avis, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vi har fått støtte fra Fritt Ord for å utvikle den lokale journalistikken og etablere en lokal, digital debattarena.

Priser som Sunnmørsposten har delt ut:

Hvert år deler Sunnmørsposten ut priser for å hedre folk som har gjort en ekstraordinær innsats. Personene må enten være fra vårt område, eller ha sitt virke her. I 2015 delte vi ut følgende priser:

Idrettsprisen:

Alpinist Nina Løseth.

Kulturprisen:

Bandet Brazz Brothers.

Hedersprisen:

Karl Johan Skårbrevik, mannen bak «suppebussen» i sentrum.

Les mer her: Disse fikk Sunnmørspostens priser 2015

Hedersprisen 2015:

– Vi kan alle gjøre litt for en varmere by

I fire år har «Kalle» Skårbrevik servert suppe i Korsatunnelen. Det gjorde at leserne stemte ham fram som vinneren av årets hederspris.


Sunnmørsposten var også med på å dele ut prisen Årets Nyskaper i Nordvest til Haramsbedrifta Ulmatec Pyro, sammen med Ålesund Kunnskapspark, Næringsforeningen i Ålesundsregionen, Nordea, Sparebanken Møre og Sparebank 1SMN.

Priser som Sunnmørsposten mottok

Journalistprisen (Møre og Romsdal journalistlag):

Årets foto – Staale Wattø med bildet «Abedissen»

Årets featuresak – «Borte bra, hjemme verst»
Reportasjen handler om vold mot barn. Juryen uttaler: «Dette er ambisiøs journalistikk som har et ønske om å utgjøre en forskjell. Det er tatt originale grep både i tekst, illustrasjon og på nett. Den virker opplysende og opprørende. Saken tar opp i seg noe underkommunisert og ubehagelig. Sakskomplekset er delt opp i en følgjetong av reportasjer som hver og en gir stadig ny innsikt i et smertefullt tema.»

To av tre priser gikk til Sunnmørsposten

Fikk pris for beste foto og beste feature.


Netthodeprisene:
Årets nettsak, liten redaksjon: «Borte bra – hjemme verst»

European Newspaper Awards:
Award of excellence i klassen Online/Cross Media: «Festivalguiden»
Award of excellence i klassen Data Journalism: «Rush i Ålesund»

Polaris Media-prisen:
Formidlingsprisen: «Ålesund brenner»

Scandinavian News Design:
Hederlig omtale i klassen: «TV-experience»: «Scena».
Hederlig omtale i klassen: «Apps»: «Ålesund brenner»

Etikk:

Sunnmørsposten ble klaget inn til PFU en gang i 2015, men ble ikke dømt. Det ble vi derimot for en klage som var levert inn i 2014: Vær varsom-plakatens punkt 4.5, annet ledd er tydelig: Her slås det fast at det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

I det påklagede tilfellet var det en betydelig forskjell i dommene fra henholdsvis tingretten og lagmannsretten, til domfeltes fordel. Sunnmørsposten omtalte ikke den siste dommen før halvannet år etter at den var rettskraftig, og oppfylte dermed ikke kravet til god presseskikk.

Denne dommen ble også omtalt i vår redaksjonelle årsrapport for 2014, og vi har tatt lærdom og etablerte bedre rutiner for oppfølging av dommer.

Innholdsmarkedsføring eller Content Marketing ble mye diskutert i 2015. Sunnmørsposten utarbeidet egne retningslinjer på dette området. Kort oppsummert handler det om at det skal være et tydelig skille mellom kommersielt og redaksjonelt innhold, og ingen skal være i tvil om hva som er hva.

Sunnmørsposten skal holde seg godt innenfor grensene som er nedfelt i presseetikk og i lovverk, og verne om den redaksjonelle troverdigheten og uavhengigheten.

Dette kan vi bli bedre på:

Vi er opptatt av at alt som blir publisert skal være korrekt. Derfor retter vi feil som har stått på trykk, og presiserer når det er nødvendig.

Fortsatt har vi for mange skrivefeil, både på nett og papir. Språket er arbeidsredskapet vårt, og derfor må vi drive kontinuerlig forbedring, også på dette feltet. Det er et mål å gjenspeile befolkningen, både når det gjelder kjønn og alder. Vi kan bli bedre når det gjelder variasjonen i kildebruk, for fortsatt har vi for få kvinnelige kilder.

Vi ønsker å dekke det som foregår i alle våre kommuner, men har ikke kapasitet til å være til stede alle steder samtidig. Vi må ofte gjøre tøffe prioriteringer, og det betyr at vi må skuffe noen som mener vi burde ha dekket deres arrangement/lag/organisasjon på en bedre måte. Vi arbeider med løsninger som vil gjøre det enklere for leserne å bidra med egenprodusert stoff.

Gjør som over 25.000 andre: Følg Sunnmørsposten på Facebook.

Hva vi prioriterer i 2016? Her er noen stikkord:

Kommunereformen:

Hvordan skal kommunekartet se ut i framtida, hvem skal slå seg sammen med hvem, hvordan skal lokaldemokratiet fungere, hva skal kommunene hete? I disse dager foregår det mange diskusjoner og avklaringer som får stor betydning. Sunnmørsposten legger vekt på å gi god informasjon, slik at den enkelte kan engasjere seg og påvirke prosessen - før det er for seint.

Ny byside på smp.no:

Ålesund er regionhovedstaden i nordvest, og det som skjer i byen interesserer langt flere enn de som bor i kommunen. Med den nye bysida ønsker vi å gjøre det lettere å bli kjent med byen - også for dem som er innflyttere.

Næringsliv og nye jobber:

Det skapes store verdier i denne regionen, og mange bedrifter er inne i krevende omstillinger. Det skal vi gjenspeile på en best mulig måte. Innovasjon er viktigere enn noen gang før, og vil vil legge vekt på å få fram det som gjøres for å skape nye arbeidsplasser.

Meningsstoffet:

Samfunnet vårt er i forandring, og det er viktigere enn noen gang å gi rom for ulike synspunkt. Å legge til rette for konstruktive debatter - og få fram nye stemmer - er derfor ei viktig oppgave i tida framover. Har du ideer og innspill til oss i redaksjoen? Send en epost til ansvarlig redaktør; hanna.relling.berg@smp.no.

Her finner du hele den redaksjonelle årsrapporten.