Nå er det kanskje en mann fra Averøya som heter Steinar Reiten, som skal fylle de skoene Kjell Magne hadde på i 30 år.

Det er noe spesielt mellom KrF og Møre Romsdal. Kjell Magne Bondevik var ikke hele tiden like populære i alle deler av fylket som han selv gjerne ville tro. Men han var populær i KrF. Han var en så ubestridt leder at han til tider nesten ble for stor for partiet. Og han var valgt inn fra Møre og Romsdal. Fylket som hver dag etter krigen er blitt representert med en eller flere representanter fra KrF på Stortinget.

Størst

Under Bondevik var KrF på flere meningsmålinger publisert her i avisa det største partiet i fylket. De ble rett nok aldri det største partiet under et valg, den plassen tok som regel Ap fra dem, men i lange periode hadde partiet to på Stortinget fra Møre og Romsdal.

Den tiden er slutt. Nå viser målingene at det slett ikke er utenkelig at det etter valget neste år ikke er en eneste KrF-er på Tinget fra vårt fylke.

På Giske sitter gammelordfører Knut Støbakk og klør seg i hodet og studere forslag til navn på lista til stortingsvalget. Han leder partiets nominasjonskomité. Det er langt mellom kommende KrF-stjerner på forslagene som kommer inn.

Usikkert potensial

En kan sikkert si mye bra om både Steiner Reiten, Voldas Arild Iversen eller Ålesunds varaordfører Tore Johan Øvstebø, men de begeistrer ikke de store massene.

Det er for så vidt heller ikke nødvendig i KrF, men du bør begeistre åtte-ti prosent av innbyggerne i fylket for å være rimelig sikker på plass.

Vi er usikre på om de tre herrene har potensial til det.

Dessuten kan de ikke lene seg tilbake i forvisning om at en superpopulær partileder skaffer dem plass på Stortinget. Det nominasjonskomiteen baler med, er også et speilbilde av situasjonen i fylkespartiet.

Et fylkesparti som for alle praktiske formål er helt på sidelinjen. De har ingen sentrale posisjoner i partiet og er ikke i nærheten av å være en viktig premissleverandør når partiet skal utforme ny politikk.Det skjer mens partiet står i spagaten rett over sperregrensa. De har friere på begge sider.

Ap-leder Jonas Gahr Støre drømmer om at Knut Arild Hareide skal foreta en historisk beslutning og flytte partiet fra høyresiden til venstresiden i norsk politikk.

Samtidig er Erna Solberg etter alt å dømme helt avhengig av KrFs støtte for å kunne fortsette å regjere etter valget.

Feil uansett

Samme hva Hareide velger, blir utfallet feil. Vi tipper han gjør som Bondevik og reven. Han så mange åpne utganger fra hiet som det er mulig.

Vi ser den samme splittelsen i Møre og Romsdal. Mens fylkesleder Tore Johan Øvstebø lever i et mer eller mindre lykkelig samboerskap med Arbeiderpartiet i Ålesund, skriver Steinar Reiten leserinnlegg i avisene og advarer KrF mot et forpliktende samarbeid med Ap.

Fra hornet på veggen tordner Per Sævik mot avkristning og venstredreining av hans gamle parti.

I sivet

Der står KrF. De famler et sted mellom Gud og hvermann. Faren for at det går galt er stor uansett hva de gjør.

Men her i fylket reduserer de ikke akkurat risikoen om de velger å sette en nordmøring på topp, når to av tre KrF-stemmer befinner seg på Sunnmøre.

For i sivet lurer Sylvi Listhaug.