Vi er i Norges Rederiforbund. Styrerommet er i sjuende etasje. På veggene henger oljemaleriene side ved side. Jahre, Høegh og Reksten. Her er store formuer feiret og store formuer tapt.

Karl Johan Bakken gjør seg klar til å presentere Farstad Shippings halvårsresultat. Presentasjon er først utsatt en gang, så en gang til. Meglerne og analytikerne har benket seg langs bordene i påvente av svar. Med et par unntak er det menn. De har alle megleruniformen på. Mørk dress, hvit eller blå skjorte og spisse svarte sko. De bryr seg ikke om tallene og grafene. De vet hvor ille de er. Det er andre svar de jakter på.

Hva skjer med Farstad? Har de fått på plass en avtale med bankene, er Røkke og Aker på vei til å overta rederiet?

Svarene kommer ikke. Bakken er ferdig med sine powerpointer. Noen spørsmål, spør han. Ingen sier et ord.

Vil ikke Bakken si noe selv, har det liten hensikt å stille spørsmål de ikke får svar på. Det er slikt pressen kan holde på med.

De tar med seg iPadene og telefonene og forsvinner ned trappene.

Gjeldsbomben

. «Rakner det for Sunnmøre?» var tittelen vi brukte i avisa for snart ett år siden. Vi skreiv da om gjeldsbomben som lå i regnskapene til supplyrederiene, og at flere rederier var i ferd med å gå tom for penger.

Det rakner ikke for Sunnmøre. En rekordsesong for turistnæringen og en fiskeribransje som går så det suser er noe av forklaringen. At i tillegg verftene ser ut til å ha en bemerkelsesverdig evne til omstilling, gjør at det ikke ser helt ille ut.

Samtidig er det åpenbart at den maritime klyngen ikke kommer skadefri ut av dette.

Ordene vi innledet med kommer fra en analytiker som har fulgt offshore supply-næringen gjennom en årrekke. Han var til stede på presentasjonen, og er oppriktig bekymret for Farstad Shipping – noe av Sunnmøres stolthet og identitet.

– Jeg tror aldri jeg har vært på en slik presentasjon der alle piler peker nedover, sier han.

Først og størst

Farstad er rederiet med de lengste tradisjonene. De var det første norske supplyrederiet som for alvor tok skrittet ut i den store verden. De gikk inn i Brasil, de kjøpte et rederi i Australia, de starta opp i Vietnam og de satt tungt inne i Nordsjøen på både norsk og britisk sokkel.

De fikk de til. De var grundige og konservative. De kom seg gjennom krisen midt på 80-tallet. De bygget ikke båter på spekulasjon, og hadde store deler av flåten på lange kontrakter. De tok vare på sjøfolkene sine. Satset tungt på helse, miljø og sikkerhet for å få ned ulykkene i en tøff bransje. Bankene sto i kø for å låne ut penger, og Farstad viste vegen for fiskebåtredere som flytta overskudd fra fisk til forsyningsskip i Nordsjøen.Men et sted glapp det.

DOF fra sør

Lenger sør på kysten er de også tungt inne i offshore supply. District Offshore, eller DOF, holder til i Austevoll. De har Møgster-familien i ryggen. De går jevnlig gjennom turbulente perioder, men de tjener jevnt godt med penger og de invester tungt i nye skip.

Utover 2000-tallet tar de gradvis over som de største norske rederiet som operer i Brasil. Men ikke bare det. DOF investerer tungt i store og svært kostbare konstruksjonsskip, som de setter inn i markeder over hele verden.

I Farstad nøler de. Mens DOF bygger konstruksjonsskip, bygger Farstad enda flere store og kostbare ankerhåndtere. Farstad stiller berettigede spørsmål ved lønnsomheten i operasjonen i Brasil, mens DOF fortsetter ufortrødent sin tunge satsing i landet.

Vi har ikke fasiten ennå. Men i dag har DOF samtlige av sine skip i arbeid. De har overtatt Farstad posisjon som det største offshorerederiet målt antall skip. Møgster-familien har gått inn med mange hundre millioner i ny egenkapital, og DOF blir i dag av ulike eksperter pekt ut som det best posisjonert rederiet for framtida.

Det til tross for at de har rundt 20 milliarder kroner i gjeld. Nesten dobbelt så mye som Farstad.

Reisens slutt

I Farstad krangler banker, eiere og obligasjonseiere om vegen videre.

Forhandlingene med Røkkes Aker ble stoppet av bankene. Rederiet har en rekke båter i opplag, og de har et konstruksjonsskip fortsatt under bygging.

Kanskje må så mange som 20 av båtene de har, skrotes den dagen markedet snur, fordi båtene er for gamle. Krisen er dyp og den kom som et sjokk.

– I DOF har de en helt annen trening i å håndtere kriser enn hva Farstad har. De har jevnlig stått i trøbbel. For Farstad har pilene pekt jevnt oppover i alle årene etter den dype krisen midt på 80-tallet, sier en analytiker som ikke vil ha navnet på trykk i avisa.

Tvilen rundt lønnsomheten i Brasil og nølingen med å gå inn i konstruksjonsskipsegmentet kan bli det som til slutt feller Farstad. Det er så tilfelle brutalt.

Men Farstad har fortsatt en milliard kroner på bok. Nok til at Kjell Inge Røkke kan synge en salme ved reisens slutt.